fbpx

Verdensdagen for bipolare lidelser

30. mars er verdensdagen for bipolare lidelser. Mennesker med bipolar lidelse er sårbare for alkohol- og rusavhengighet, og blir derfor gjerne rådet til å holde seg unna dette. Dette gjelder også for mange andre psykiske lidelser. Gruppen er trolig blant dem som lider mest under det at alkohol er så utbredt i Norge, og dermed at risikoen er høy for å bli utsatt for både direkte og indirekte drikkepress.

Fra ytterpunkt til ytterpunkt

Bipolar lidelse er kort fortalt en psykisk lidelse kjennetegnet av perioder med ekstrem nedstemthet (depresjon) og perioder med ekstrem oppstemthet (mani eller hypomani). Selve navnet på lidelsen kommer av at man beveger seg mellom to poler, eller ytterpunkter. Likevel har man også faser hvor man ikke har symptomer, og har et gjennomsnittlig følelsesliv. Man skiller gjerne mellom bipolar lidelse type 1 og 2, hvor type 1 har sterkere oppstemte faser, som i noen tilfeller også kan eskalere til psykose – altså et brudd med virkeligheten hvor man ikke lenger kan skille virkelighet fra fantasi. Ved bipolar type 2, snakker man om hypomani, som er en mildere form for mani forbundet med lavere grad av funksjonssvikt. Til gjengjeld opplever man gjerne at depresjonene varer lengre.[1]

Økt risiko for rusmiddelmisbruk

Bipolar lidelse øker risikoen for alkohol- og rusmiddelmisbruk. Hovedgrunnen til dette er forsøk på følelsesregulering.[2]I oppstemte faser kan man få et ønske om å forlenge eller forsterke perioden. Når man endelig føler seg euforisk – ekstremt lykkelig og oppstemt – ønsker man at det skal vare. Dessuten får man gjerne høy selvtillit. Man kan føle seg uovervinnelig. Det som tidligere syntes skummelt, virker ikke lenger slik. Endelig er verden god, og nå er det ingenting som kan ødelegge for det, annet enn tilstandens opphør. Motsatt føles virkeligheten bare vond og ekkel i depressive faser. Alt er grusomt, og ingenting er mulig. Her kan det virke fristende å bruke alkohol for å døyve smerten. I tillegg kan det være vanskelig å være sosial i depressive faser, og for noen er de sterkeste depresjonssymptomene markant lavere selvtillit og plutselig sosial angst. Selskapet man for to uker siden var glad for å være i, er nå bare skummelt. Hvordan skal man holde det ut?

Virkeligheten oppleves ulikt

For noen som ikke forstår den totale euforien som kommer i en hypoman fase, eller den bunnløse fortvilelsen som er i de verste depresjonene, kan det være lett å tenke at det bare er å ta seg sammen. Verden er ikke rosenrød, og vi lever heller ikke i en skrekkfilm. Men dette budskapet kræsjer mot en opplevelse som ikke matcher. Verden oppleves også gjennom følelser, og når man har hatt en lang periode preget av en ekstrem ytterlighet, er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det kan være for noen som ikke opplever det slik. Tenk på hvordan en flytur kan oppleves helt forskjellig for ulike mennesker. Barnet som aldri har flydd før, synes det er kjempespennende. Den forretningsreisende som flyr flere ganger i uken, ser på det som kjedelig og trivielt, og har kanskje tankene på noe helt annet enn selve flyturen. Den er ikke verdt hennes oppmerksomhet. Så har vi han med flyfobi, som synes det er utrolig skummelt å fly. Han har gruet seg og ikke klart å nyte livet i flere uker nå, men har likevel satt seg på flyet, og nå er det i ferd med å ta av. Han ser for seg krasj, turbulens og katastrofe. Likevel sitter disse tre personene på akkurat det samme flyet. En person med bipolar lidelse kastes ut i alle disse rollene, bare at flyturen er ekstremt lang, og flyturen er faser i livet. Og noen ganger blir turbulensen kraftig. Det er klart det er fristende å lokalisere fallskjerm og pustemaske.

Sunne mestringsstrategier

Bipolar lidelse er kronisk, og derfor er det viktig å finne sunne mestringsstrategier å ty til. Pasienter med bipolar lidelse er i høyrisikogruppen for avhengighet av alkohol og andre rusmidler, og avhengighet vil legge stein til byrden.[3] Dessverre har det tidligere vært vanlig praksis å behandle psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk hver for seg.[4]Rusmiddelmisbruket oppstår gjerne i forsøk på å døyve symptomene på lidelsen, og lidelsen kan forverres av rusmiddelmisbruket. Det er essensielt å få lidelsen under kontroll, slik at fristelsen til å ruse seg faller bort.[5] Veien til en bedre hverdag kan utforskes i samspill med behandlere.

Det gode liv

Mange av de gode rådene som gjerne gis til mennesker med bipolar lidelse, sammenfaller med en generell oppskrift på et godt liv. Et buddhistisk uttrykk sier at det kommer ingen lotusblomst uten gjørme, og over tid kan symptomene være det som motiverer til en reflektert holdning til eget liv og helse. Det kan være en trøst i at vanskelighetene kan motivere til en mer reflektert livsholdning, som mennesker uten de samme vanskelighetene har mindre insentiv til å søke. Resultatet kan bli at livet blir veldig godt i de stabile fasene, som kompensasjon for ytterpunktene. Råd fra Folkehelseinstituttet går blant annet på å bruke tid på sine nærmeste, ha stabile relasjoner, få nok søvn, unngå stress, ha stabil døgnrytme, sørge for nok fysisk aktivitet, ha et sunt og regelmessig kosthold, bli kjent med seg selv og ikke minst unngå rusmidler.[6]

Omgivelsene bør støtte opp om gode vaner

Pårørende kan hjelpe ved å støtte opp om gode vaner og rutiner. Dessverre er det ofte press til å ta usunne valg i sosiale settinger, både med mat, rus, drikke og passiv livsstil. Det er veldig viktig å gi folk backing i sunne livsstilsvalg. Man vet aldri hvor sensitive folk er for utskeielser, og mange sliter med ting de ikke er åpne om. Dette er noe av det som gjør drikkepress og annet sosialt press så farlig. I Norge er bare rundt én av ti mennesker avholds, og dette gjør at det å drikke alkohol fort fremstår som det normale valget.[7] Har man en psykisk lidelse, kan man fort føle seg utenfor. Utenforfølelsen inngår ofte som symptom på depresjon, for eksempel. Det kan øke påvirkeligheten for drikkepress.

Ta vare på hverandre

I disse koronatider blir alle satt på prøve med både sykdomsfrykt, karantene og isolasjon. Sosial isolasjon kan forverre psykiske problemer, og det er verdt å merke seg rådene om å ringe til hverandre og holde kontakten så godt som mulig. Du vet aldri hvor mye det kan bety.


[1]Helsedirektoratet. 2017. «Bipolar lidelse» på helsenorge.no: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/bipolar-lidelse

[2]McDonald og Meyer. 2011. «Self-report reasons for alcohol use in bipolar disorders: why drink despite the potential risks?» https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21953910

[3]Wiig, Frøy Lode. 2015. «Bipolar lidelse – stor risiko for alkoholisme», på rop.no: https://rop.no/aktuelt/bipolar-lidelse-stor-risiko-for-alkoholisme/

[4]Randby, Margareth. 2010. «Å leve med alvorlige rus- og psykiatriproblemer – På vei mot en bedre hverdag». Kommuneforlaget

[5]Wiig, Frøy Lode. 2014. «Ruser seg for å mestre sykdom». På forskning.no: https://forskning.no/psykiske-lidelser-alkohol-og-narkotika-sykehuset-innlandet-hf/ruser-seg-for-a-mestre-sykdom/583581

[6]Folkehelseinstituttet. 2011. «Livet med bipolar lidelse – erfaringer fra mennesker med diagnosen». https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/livet-med-bipolar-lidelse.-erfaringer-fra-mennesker-med-diagnosen-.pdf

[7]Folkehelseinstituttet. 2017. «Færre avholdsfolk i Norge enn i Italia». https://www.fhi.no/nyheter/2017/farre-avholdsfolk-i-norge-enn-i-italia/

Comments are closed