fbpx

Tror ikke flertallet ønsker en rølpefest på julebordet.

Rusforsker Hildegunn Sagvaag, ved Universitetet i Stvanger, mener det norske julebordet er blitt en rølpefest som gir et dårlig arbeidsmiljø. – En rølpefest tjener ingen. Vi må ta et kollektivt ansvar, sier hun til Rogalands avis. Hun har nylig gjort ferdig doktoravhandlingen ”alkoholbruk i tilknytning til arbeid”. Hun mener det går an for ledelsen og ansatte å sette seg ned og bestemme seg for hvordan de ønsker at julebordet skal være. –Man trenger ikke fri bar, sier hun.

Vi har snakket med 20 DNT-medlemmer om hvordan alkoholsituasjonen er på julebordet de deltar på. De fleste rapporterer om at det er en begrensning på hvor mye alkohol man får gratis. Noen må betale all drikke selv, og noen får tilbud om vin til maten, og resten til selvkost.  

– Det brukar vera ein gratis drink eller gratis øl til maten. Utover dette må festdeltakarane betale sjølve. Dei fleste drikk alkohol på julebord og det vert til dels druke mykje. Nokre er meir avhaldne enn andre, sier Tore fra Buskerud

Blir for mye etter middag

Flere av avholdsvennene våre sier at det er ganske hyggelig å være med på middagen, før det hele utarter til en rølpefest. En del oppgir at de pleier å dra ganske tidlig hjem.

  De fleste kollegaer drikker moderat slik at vi kan ha det hyggelig. Når middagen er over tiltar drikkingen en del, og da går jeg hjem. Jeg orker ikke å prate og diskutere med berusete personer, sier Marit fra Oslo.

– Vi synes det ble altfor mye drikking på julebordet i fjor, og lite sosialt for en som ikke deltar i det, sier Arvid fra Buskerud

Vil ikke virke gjerrige

– Hensikten med julebord er å takke for året som har gått, og gi inspirasjon til neste år, sier rusforsker Sagvaag. Julebordet er tenkt som en hyggelig avslutning på arbeidsåret sammen med kollegaene, men ender gjerne i overstadig beruselse, skriver Rogalands avis. Sagvaag tror grunnen til at sjefene ikke stenger kranene er at de ikke vil virke kjipe og gjerrige.

Generalsekretær i DNT, Harald Dyrkorn mener de heller burde bruke pengene på andre ting, for eksempel underholdning. Det at det skjer noe på julebordet kan føre til at det blir mindre fokus på alkohol, og at julebordet dermed mer inkluderende også for de som ikke drikker.

– Vi pleier å få en bedre middag med noen innslag, og de som ønsker det får et glass eller to med alkohol sponset av jobben. Resten må betales av den enkelte. Vår øverste leder er avholdsmann, så det har derfor aldri vært en kultur for noen ”fyllefest” hos oss, sier Ingolf fra Aust-Agder.

Du kan lese mer om julebord i neste nummer av Manneskevennen, som kommer i postkassen før jul.
Har du en mening om julebord kan du sende den til marimarthe@avhold.no. 

No Comments Yet

Leave a Reply