fbpx

Tilspisset avgiftsdebatt i Sverige

Tekst og foto: Wenche Bakkebråten

Alkoholindustrien ønsker lavere avgift på alle typer alkohol, ekspertutredningen kun på brennevin, men anbefaler da 40 % reduksjon. Hittil har den svenske regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2005 ikke iberegnet en avgiftsreduksjon på brennevin, men avgiftsdebatten i Sverige er på langt nær avviklet.

30.september og 1.oktober arrangerte ekspertutredningen, IOGT-NTO , Arbetarnas Bildningsförbund, systembolaget, folkehelseinstituttet og andre et alkoholpolitisk toppmøte de kalte "vart går grensen" , med spesielt fokus på avgifter i et svensk og nordisk perspektiv.

Kent Härstedt har ledet ekspertkomiteen som fikk sitt utredningsmandat fra regjeringen i januar i år. Utredningen skal beskrive alkoholsituasjonen i Sverige, og se på blant annet innførsel, forbruk og kriminalitet forbundet med alkohol. En delrapport ble avgitt i august, og sluttrapporten skal leveres 15.januar.

Härstedt framholdt at systembolagets posisjon blir utfordret når både smugling og legal innførsel øker på bekostning av systembolagets salg. Nedgangen i salg av alkohol på systembolaget er fordelt på hele Sverige, og den fortsetter for hver måned.
– Den nye situasjonen gjør det tydelig at skattereform er nødvendig, og samtidig må alkoholrelatert kriminalitet møtes med reformer innen politiet, toll og lovgivning, sa Härstedt.

– Den svenske regjeringen deler vår vurdering om at man må senke brennevinsskatter, men prosessen må være korrekt, og tar dermed litt tid. Til våren kan vi trekke konklusjoner og presentere regjeringens offisielle syn, avsluttet.

Gi folkehelsa forkjørsrett!

-Vi må ikke gi næringsinteressene forkjørsrett før folkehelse, eller gi fra oss de mest effektive virkemidlene, sa Høybråten til en lydhør forsamling. Helheten i alkoholpolitikken forvitres hvis et så viktig element som avgifter blir redusert, fortsatte Høybråten. Høybråten uttrykte bekymring over at den svenske utredningen setter næringsinteresser høyest, over hensyn til folkehelse.

Dagfinn Høybråten vektla at vi må ta lærdom av nordisk alkoholpolitikk, og arbeide sammen mot EU og Verdens Helseorganisasjon.
– Verken EU- kommisjonen/ ESA/ eller domstolene tar hensyn til helheten i den nordiske alkoholpolitikken. Ett og ett virkemiddel prøves for domstolene. Derfor er det isolert sett vanskelig å hevde at akkurat dette virkemiddelet er nødvendig, hensiktsmessig og proporsjonalt for å beskytte folkehelsen. Vi må på vår side argumentere ut i fra et helhetshensyn. Vi må bruke vår rett til å hevde at våre virkemidler er berettiget ut i fra hensynet til folkehelsen, selv om de kan hevdes å utgjøre en handelshindring. Heldigvis ser vi stadig oftere, i saker som er oppe i domstolsapparatet, at virkemiddelbruken forsvares ut i fra hensynet til folkehelsen, på bekostning av næringsinteresser, sa Høybråten i sitt innlegg.

Norge har lave importkvoter for alkohol, men en for stor avstand i pris mellom Norge og naboland svekker legitimiteten til avgiftspolitikken. Høybråtens bønn til den svenske regjering er derfor at de iler langsomt, og tenker gjennom konsekvensene av en eventuell avgiftssenkning. Videre framla Høybråten en oppfordring om å fortsette arbeidet om å heve de meningsløse innførselskvotene, som i praksis tilsvarer 2 års forbruk, og å heve minimumsavgiftene på alkohol innen EU.

– Vi har ikke mulighet til å si "Vi vet vi har rett, men vi orker ikke mer". Dette er snakk om solidaritet med barn som lider, de som skades av fyllekjøring, eller som blir utsatt for overgrep, sa Høybråten til en lydhør forsamling.

Halvere kvoter og fordoble minimumsskatt i EU

De nordiske regjeringer vil arbeide for å halvere innførselskvotene for alkohol i EU. Samtidig ønsker de en fordobling av minimumsskattene på sprit og øl og at en innfører minimumsskatter på vin i EU, fortalte Morgan Johansson, Folkhälsominister i Sverige.

Morgan Johansson tror at man i det nye EU, hvor medlemslandene ikke bare er produsenter av alkohol, men med utvidelsen mot øst også har et sterkere fokus på forbruket og skadevirkningene, lettere kan skape allianser og få gehør for en nordisk alkoholpolitikk. – Vår linje er at alkohol ikke er hvilken som helst vare. Problematikken rundt alkohol er helt spesiell, og den forståelsen må vi få gjennom, sa Johansson.

Sven-Olof Carlsson, ordfører i IOGT-NTO vektla på sin side hvordan alkoholpolitikken gir forutsetninger for det gode liv. IOGT-NTO ønsker å fastholde fokus på alkoholpolitikk som et spesialområde, informere om hvilke virkemidler som fungerer forebyggende og skape støtte om disse i opinionen.

Gunnar Ågren, direktør for Folkhälsoinstitutet, forsterket budskapet om at helseaspektet bør veie tyngre enn markedsinteresser. Til tross for at alkohol er et større helseproblem i de fleste EU-land enn det er i Sverige, veier markedshensyn tyngre, sa Ågren.

– Hoveddelen av den alkoholen som selges brukes til et alkoholforbruk som umiddelbart eller potensielt får negative effekter. De som tjener penger på alkohol, tjener på at mennesker ødelegger egen og andres helse. Derfor handler ikke avgiftsdebatten om å forverre vilkårene til en liten minoritet av misbrukere, men om økt forbruk og skader for en stor del av befolkningen. Vi vet at halvparten av menn i alderen 20-29 år har et risikoforbruk, og drikker for å bli beruset. En stor andel av disse vil utvikle avhengighet, sa Ågren.

Ågren mener at en avgiftsreduksjon vil føre til økt salg, og fra et folkehelseperspektiv kan han derfor ikke forsvare en avgiftsreduksjon. Fyllekulturen er mer følsom for tilgjengelighet enn andre drikkekulturer. Selv om det er bra å forsøke å endre vaner, er dette et langsiktig arbeid som tar flere tiår, og i mellomtiden kan vi ikke være avventende og bare tåle skadene, var budskapet fra folkehelsedirektøren.

8.oktober møtes de nordiske sosialministrene i København for å utvikle videre den felles alkoholpolitiske strategien.

 

Ministerkollegaene Høybråten og Johansson arbeider videre med felles nordisk alkoholstrategi.

 

No Comments Yet

Leave a Reply