fbpx

Tidligere studenter forteller om fadderuke og drikkepress

Vi har spurt etter historier fra fadderuke og studiestart, og velger å legge ut noen av dem her. Her kan du lese om avholdsstudenten som syntes fadderuka var gøy, måteholdsstudenten som ikke syntes det appellerte, om passivt drikkepress og om sosial angst. Studentprosjektet vårt, Sammen, har som mål at det skal bli større aksept å velge bort alkohol, og at det skal være mindre drikkepress i studiesammenheng. Det er likevel et ønske å få så mange perspektiver som mulig, og vi hører veldig gjerne fra deg om du ønsker å dele din historie. Send gjerne epost til bo@edru.no om du har noe å dele.

Studenthistorier

Stine Bergsmark: Fadderuka var veldig gøy!

Deltok du under fadderukene?

– Jeg deltok på deler av fadderukene. Jeg ble med på det jeg syntes hørtes gøy ut, og hva som passet i forhold til jobb.

Hva syns du?

– JEG synes det var veldig gøy! Det er konserter, rebusløp, quiz, byfesten osv. Det er veldig sosialt, og man blir kjent på tvers av linjene. Jeg gikk på NTNU Gjøvik, som er en liten skole, så her er det også letter å bli kjent og det var generelt sett veldig bra skolemiljø her. Og faktisk, i februar når man har noe som heter UKA, som er litt som fadderuka bare i semesteret etter jul, så arrangerer NTNU Gjøvik eget Gjøvik got talent. Kjempegøy!

Men noen av aktivitetene under fadderuka syntes jeg hørtes kjedelig ut, som for eksempel linjeforeningsdag, omvisning på campus. Noe passet heller ikke sammen med jobbtider.

Opplevde du drikkepress?

– Litt i starten, fordi folk, og kanskje spesielt når man er litt på landet, ikke var vant til at noen ikke drakk. Min vennegjeng godtok det veldig fort, og jeg synes det har vært mer positive opplevelser enn negative.

Bidro du aktivt til å inkludere de som ikke drikker alkohol?

– Jeg prøvde på det, men de som ikke drakk var ikke så gira på å være med på en del ting. Er jo forskjellig hva man synes er gøy, og jeg er vant til å henge med folk som drikker.

Hvordan kunne fadderuken vært bedre for deg?

– Jeg synes Gjøvik har blitt veldig flinke på å ha arrangement hvor du ikke nødvendigvis må drikke alkohol, som for eksempel rebusløp. Og man kan fint være på quiz eller spillkveld uten alkohol. Det kan godt bli enda tydeligere at det ikke skal være drikkepress, og at de oppfordrer til og ikke nødvendigvis ta med alkohol. At for eksempel, “kom på karaoke kveld! Tør du å synge uten å ha promille i blodet” eller et eller annet sånn.

Kvinne, 32: Det var et passivt drikkepress

Deltok du under fadderukene?

– Ja, jeg deltok, både som fadder, og senere som fadderleder. I Bergen kun som fadder, husker dessverre veldig lite fra det… :/

Hva syns du om fadderukene?

– I Halden (2012-2015), synes jeg det var ok å være fadderbarn, men ja, mye fokus på aktiviteter som hadde med alkohol (og dating!) å gjøre – hvilket fikk meg til å føle meg litt utfor. Jeg hadde ikke lyst å bli kjent som hun kjedelige som ikke drakk, men var heller ikke interessert i å verken drikke mye eller bruke masse penger på alkohol. Heldigvis hadde Halden en annen gruppe jeg kunne bli medlem av etterhvert – helpdesk. I Bergen var det en brettspillgruppe hvor jeg fant venner. Hadde vært fint hvis fadderordningen hadde hatt flere alternativer, hvor man kunne funnet venner med lignende interesser, og ikke bare alkohol.

Opplevde du drikkepress?

– I Bergen drakk jeg ikke selv, men det er kjedelig – selv uten aktivt drikkepress – når alle andre spiller drikkeleker, og du er den eneste edrue. Blir liksom for lett for den edrue, som sitter å drikker juice eller vann (i mitt tilfelle). Ikke aktivt drikkepress, men et slags passivt et for å passe inn – ingen som var imot at jeg ikke drakk, men følte meg som sagt utenfor.

Bidro du aktivt til å inkludere de som ikke drikker alkohol?

– Som fadderleder: mener å huske man skrev opp noen interesser som fadderleder, og så ble gruppene satt sammen etter det. Likte konseptet. Tror ikke min gruppe var satt sammen av folk som var edrue (ene drakk, de andre to virket uinteressert, siste dukket ikke opp. Ene som drakk hoppet til en annen gruppe). Men ingen i gruppen min var interessert i fadderaktivitetene som var satt opp (barvandring, speed date, quiz kveld, bl.a.), så “mistet” gruppen min fort.

Bidro jeg aktivt til å inkludere: Nei, ikke i samband med fadderukene, var ikke noen der som jeg vet om som ikke drakk (bortsett fra de to i faddergruppen, men mener å huske de hadde venner og egne planer, og derfor ikke var interessert egentlig i fadderukene).

Hvordan kunne fadderuken vært bedre for deg?

– Fadderukene hadde vært bedre for meg, hvis ikke hele poenget med dem hadde vært å finne ut hvor barene var, og å bli kjent gjennom hvilke dumme ting man gjør når man er full, eller i fokus på dating (hadde kjæreste, så mange mister fort interessen i å bli kjent da de fant det ut i fadderukene), men heller hadde hatt mer fokus på å bli kjent i andre sammenhenger også. F.eks. å dra ut på gåtur, telttur, eller lignende. Ha en brettspillkveld. Samles for å prate og spille quiz – uten alkohol. Samles i en bli kjent situasjon, med spml. fokusert på å bli kjent – finnes en del brettspill ol. som fokuserer på det. Lage go-karts sammen, og konkurrere. Og så videre. Er mye man kan gjøre, uten at alkoholen må være hele fokuset 🙂

Mann, 41: Jeg deltok ikke under fadderukene

Deltok du under fadderukene?

– Nei, jeg gjorde ikke det.

Hvorfor deltok du ikke?

– Jeg husker ikke helt om det var fordi det gikk meg hus forbi eller om det var noe jeg bevisst unngikk. Jeg var veldig sosialt tilbakeholden, både fordi jeg var sjenert, hadde sosial angst, og fordi jeg ikke drakk og hadde et noe anstrengt forhold til fyll. På grunn av det unngikk jeg sosiale situasjoner som ofte leder i den retningen. Men jeg satt pris på kollokviegrupper hvor man jobbet sammen med studiestoffet.

Opplevde du drikkepress?

– Jeg opplever at det alltid er drikkepress i kulturen, spesielt i festlige anledninger. Men nå unngikk jeg jo de situasjonene, så kan ikke si jeg opplevde noe særlig drikkepress i de.

Hvordan kunne fadderuken vært bedre for deg?

Bedre informasjon om hvordan det fungerer og hva man skal gjøre, helst litt detaljert, slik at jeg er forberedt. Det uforutsigbare og spontane med sosiale situasjoner, spesielt hvor det er alkohol med i bildet, stressa meg veldig.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen, 32: I det store og hele kunne fadderuken vært mer introvertvennlig

Deltok du under fadderukene?

– Jeg studerte ved flere studiesteder, og deltok i liten grad. På noen av stedene deltok jeg ikke i det hele tatt, på andre deltok jeg på én eller to aktiviteter.

Hvorfor deltok du ikke i større grad?

– Aktivitetene appellerte ikke. Det var enten for store folkemengder, som jeg forbant med støy og upersonlighet, eller et fokus jeg ikke likte. Selv om jeg selv drakk alkohol på den tiden, var det ikke noe jeg gjorde mye av, eller syntes var spennende i seg selv. Mange av aktivitetene hadde et tydelig alkoholfokus, og bar-til-bar hørtes bare stressende og upersonlig ut. Speed dating, som er en annen typisk aktivitet, blir fort en heteronormativ greie hvor man blir plassert med mennesker av det motsatte kjønn. Den ene gangen jeg deltok på det, var det slik. Det er bedre når det betones at man skal finne venner og man møter folk av alle kjønn uten at det ligger en romantisk intensjon i det.

Opplevde du drikkepress?

– Jeg opplevde ikke direkte drikkepress, men det lå implisitt i navnene på noen av aktivitetene at drikkepress stod i fokus. Det kunne sikkert vært hyggelig å delta uten å drikke, men f.eks. “bar-til-bar” impliserer jo at det handler om drikking. Det er mange barer som har gode alkoholfrie alternativ, men helt ærlig ville jeg ikke syntes en alkoholfri bar-til-bar var så veldig spennende heller. Det er noe rastløst og stressa over det. Kan vi ikke bare sitte på ett sted og ha en hyggelig samtale, liksom?

Hvordan kunne fadderuken vært bedre for deg?

– Jeg skulle gjerne hatt en trivelig samtalegruppe med noen spennende tema, først og fremst. Også skulle jeg gjerne sett et arrangement for skeive. Noen studiesteder har dette, og det er veldig positivt. Men også flere arrangementer som forsøker å samle mennesker med felles interesser, på tvers av studieprogram. I tillegg til noe faglig fokus helt fra start. Jeg var genuint interessert i de fagene jeg valgte å studere, og skulle gjerne hatt noen aktiviteter som var fagrelatert. I det store og hele kunne fadderuken vært mer introvertvennlig.

Historiene over er fra 2021, og bruker standardiserte spørsmål. Historiene under ble samlet inn i 2020, og her var formen fri.

Helena Hitland: Fadderstyret arrangerte alkoholfrie arrangement

Fadderstyret organiserte alkoholfrie arrangement, men fadderne i vår klasse var alltid for sen med å melde vår klasse på, så det var alltid fullt. Vi hadde rebus i sentrum, men ellers endte det stort sett opp med vors hjemme hos noen i klassen eller en av fadderne. På grunn av dette deltok jeg ikke så mye de første ukene. Det endte til slutt opp med at en liten gjeng fra klassen selv organiserte en brettspillkveld i kantina for å få litt variasjon. Denne var alkoholfri 🙂

Da jeg deltok på fest, var fadderne veldig flinke til å forsikre oss om at det ikke var behov for å drikke. De av oss som ikke drakk fikk blant annet tilbud om å delta i drikkelek og bare drikke alkoholfritt. Personlig kunne jeg klart meg helt uten en drikkelek, men det var fint at de husket på at ikke alle vil drikke.

Anonym kvinne, 33: Det var ikke noe rart for meg at fadderuken dreide seg så mye om alkohol

Alkohol var alltid en stor del av hverdagen i min oppvekst. Det var også veldig mange i min omgangskrets som begynte å drikke tidlig. Og her snakker vi ikke bare øl og rusbrus, det var sterksprit fra en veldig ung alder. Tror jeg var 14 år når jeg var skikkelig full for første gang. Og det var liksom helt «normalt».

Da jeg begynte på universitetet var det ikke noe rart for meg at fadderuken og studiene dreide seg så mye om alkohol. Livet hadde jo vært sånn fra før. Jeg dykket inn i studiene og studentlivet og var ikke en av dem som spyttet i glasset for å si det sånn. Jeg var veldig aktiv i studentorganisasjoner og det å arrangere alkoholfrie aktiviteter var ikke en prioritet. Det kunne gjerne være fest tre til fire dager i uken uten at det var noe å heve øyenbrynene over. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt bakfull på time eller eksamen, men jeg vet at det skjedde rett som det var. Tirsdagspils på studentbaren for 20kr var lokkende og språktimene begynte alltid 08:15 på onsdager. Dere kan jo selve konkludere hvor god denne kombinasjonen var over tid. Det som er overraskende er at vi faktisk fikk gode karakterer. Vi var dedikerte, både med studiet og festingen.

Mot slutten av studietiden begynte jeg å stille spørsmål ved den vanvittige alkoholkulturen som jeg vokste opp i og fortsatte med i alle mine ungdomsår. Jeg hadde også kommet til et punkt i livet var jeg ikke hadde det godt med meg selv og det enorme prestasjonspresset jeg dels hadde skapt selv og dels hadde fått fra andre rundt meg. Jeg begynte mer og mer se hvor destruktivt det store alkoholkonsumet hadde vært i livet mitt; hvor mange dumme valg som kom ut av det og hvor mye bedre jeg kunne hatt det uten det. For meg var dette en oppvåkning: Det trengte ikke være alkohol i bildet for å være fest og feiring.

I dag ville jeg faktisk kalt meg og mine medstudenter for hobbyalkoholikere. Jeg var kanskje ikke avhengig av alkoholen, men mer av kulturen den brakte med seg. Hadde jeg fått gjøre det på ny, hadde jeg ikke valgt vekk festene og vennene, de ville jeg ikke vært foruten, men jeg hadde hatt mer fokus på folkene, stundene og samtalene enn alkoholen. Jeg ville ønsket at jeg var mer oppmerksom på og lagde mer rom for dem som ikke drakk. Jeg hadde trengt en person fra et «Sammen»-prosjekt som fanget min oppmerksomhet for å se disse folkene rundt meg i et nytt lys. Vært mindre navlebeskuende og mer åpen. Mer sunn både i kropp og sinn. Klar for å gjøre gode sunne valg for både meg selv og mine medstudenter. Opplevd mer – Drukket mindre!

Mann, 31: Jeg kunne aldri forstå hvorfor mennesker trenger alkohol for å ha det gøy sammen

Jeg er oppvokst blant fjell, elver og vann i innlandet. Her tilbrakte jeg mine gode barndom- og ungdomsår skjult for rus og alkohol. Fritiden bruke jeg på «løkka» hvor jeg og mine kamerater brukte mye tid på å spille fotball og leke. Når jeg ikke var på fotballbanen eller på skolen brukte jeg tid i skog og mark.

Jeg kunne aldri forstå hvorfor mennesker trengte alkohol og rus for å ha det gøy sammen. Det virket totalt irrasjonelt for meg som barn- og ungdomsskoleelev. Elevene ved skolen holdt seg stort sett borte fra rusmidler, med noen få unntak. For deg som leser dette kan jeg forstå at dette virker totalt urealistisk og idyllisk, men det var faktisk slik i stor grad.

Da jeg startet på videregående skole (vgs) ble jeg raskt møtt med spørsmålet: «Hvorfor drikker ikke du?». Jeg hadde ikke noe godt svar da, men jeg fant en utvei gjennom idretten. Idretten ble for meg en legitim måte å unngå drikkepresset på ettersom jeg kunne si at jeg ikke hadde tid til den slags når jeg ville satse på skolen og idretten.

Da jeg var ferdig med videregående skole så jeg frem til å starte på høyere utdanning på Universitetet i Agder (UiA). Jeg hadde nå lagt fotballskolene på hyllen (selv om jeg fortsatt spilte for gøy). Jeg hadde satset det siste semesteret på vgs på å forbedre mine karakterer så mye som mulig og jeg fikk et karaktersnitt som jeg var fornøyd med.

Før jeg startet på UiA forestilte meg seriøse studenter som ville fordype seg i ulike temaer for å få seg gode jobber etter studiene – men jeg kunne ikke tatt mer feil. Dagen da jeg forsto at mine forventinger var feil var faktisk første uken på Campus. Det hele startet med «Fadderuken». Her ble vi oppfordret til å bli kjent med studentpuben, ulike drikkeklubber og andre barer og utesteder i byen som visstnok skulle være skikkelig «digg». Alt handlet om å drikke seg fra sans og samling. Det som jeg syntes var rarest var at UiA og fadderne virkelig la opp til at «slik skulle det være».

For meg som ny til byen virket alt svært skremmende. Jeg ble skuffet og unngikk alle fellesarrangement til vi startet på selve utdanningen. Heldigvis for meg kom jeg i en klasse med utrolig hyggelige studenter som også likte å henge på Campus etter timene for å bli kjent og studere sammen. Jeg la merke til at selv om de aller fleste likte å feste så var det en signifikant andel som faktisk likte å studere og lære fremfor å være full.

Men etter hvert som året gikk videre ble det stadig mer alkohol og festing og da skoleåret var omme startet jeg å lete etter en mening med livet ettersom jeg bare så meningsløshet og tomhet i alkoholen. Da neste fadderuke startet så hoppet jeg bare over den ettersom jeg nå visste hva den gikk ut på. Den var ikke nødvendigvis så smart ettersom jeg hadde byttet studie og måtte finne nye venner. Men tiden brukte jeg på å studere ulike religioner, spesielt «New Age». Denne interessen la både mine tidligere klassekamerater og professorer merke til, men det de ikke visste var at det førte meg til et svært mørkt og ensomt sted. Dette førte faktisk til at jeg vurderte å starte å drikke alkohol og gå på fester bare for å bli kjent med noen. Men heldigvis for meg så ble jeg kjent med en av de dyktigste elevene i klassen. Han var en karismatisk kristen og utfordret meg til å ta et nytt blikk på Bibelen. Vemodig åpnet jeg denne boken, men forsto til å begynne med ingen ting.

Dette skulle endre seg, men ikke før jeg hadde nådd et svært mørkt punkt i mitt liv med mye hat og synd. I denne tilstanden var det jeg gav opp, men da fikk jeg høre om evangeliet og det gav for første gang mening for meg, at det ikke bare var for alle andre, men for meg. Etter den opplevelsen ble mitt liv forandret, og jeg ble fri fra mye av det som hadde bundet meg. Jeg fikk mange nye venner og utdanningen ble mer og mer givende. Jeg startet å trives på universitetet, og da neste fadderuke kom var jeg svært delaktig i å vise nye studenter at det fantes rusfri alternativ som kunne være både spennende, meningsfylte og fine plasser å bli kjent med andre mennesker, spesielt gjennom KRIK.

Selv om jeg fikk meg mange venner og en flott studietid etter at jeg ble personlig kristen, la jeg alltid merke til dem som «falt imellom to stoler» (de sosiale sfærene). Dvs. dem som likte å feste, var kristne eller muslimer. De som ikke var i disse gruppene slet veldig mye med å finne seg til rette og skaffe seg en sosial sirkel. Og det syntes jeg var veldig trist. Det positive med Edru Livsstil var at organisasjonen gav alle mennesker med ulike livssyn muligheten til å gjøre ting sammen, men i en rusfri kontekst. Der er det Edru Livsstil kan og gjør en forskjell i studenters liv. Og som en flott muslimsk kvinne sa til meg: «Jeg skulle ønske det var et slikt tilbud da jeg startet å studere, da kunne jeg blitt kjent med andre menn enn bare muslimske».

Comments are closed