Vi møter fortsatt forestillingen: «Å ta fra de gamle glasset er å ta fra dem de siste gleder» Hvordan kan vi da møte utfordringer og problemstillinger i forbindelse med eldre og rus?
Det er et faktum at alkohol brukes i store deler av befolkningen. Forbruket har økt mest blant de over 50 år, og kvinner drikker mer enn før.
Velstandsøkning, utenlandsreiser, bedre økonomi og mer tid – de eldre nyter godt av dette, og drikker også mer.
KoRus Oslo
KoRus Oslo har siden 2011 arbeidet med tematikken eldre og rus, noe som viste seg å føre dem inn i et vell av problemstillinger.
Og fortsatt er det de første og tyngste utfordringene som de fremdeles møter, alle forestillingene. Å ta fra de gamle glasset er å ta fra dem de siste gleder. Eldre bør ha honnørkort på polet. Gammel vane er vond å vende. Og den mest tankevekkende, kan hende: Det er ikke så farlig, de har så kort tid igjen (å leve). Dette i henhold til en artikkel skrevet av Lena Muller og Runa Frydenlund i KoRus Oslo.
Hjelpeapparatet og pårørende
Hvordan forholder hjelpeapparatet og pårørende seg til dette – at eldre drikker mer og oftere, ofte i kombinasjon med legemidler?
Det er en relativt godt kjent sak at det kan skorte på mot. Kanskje ikke bare mot, men også vilje? Kanskje mangler vi også kunnskap om hvordan vi skal snakke sammen på en god måte om vanskelige temaer, og samtidig vise respekt for den eldre?
Selv om emnet er komplisert, trenger ikke samtalen å være det. Men vi må ha mot til å tørre å spørre.
Og rusbruk får konsekvenser for andre – ektefelle, voksne barn, barnebarn. Og om du mangler kunnskap og mot, og det kanskje også skorter på viljen, så still deg spørsmålet om det er din egen barriere som hindrer deg i å spørre.
Å si fra om noe som bekymrer, det handler om å være undrende (spørrende og lyttende), ikke bare til selve forbruket av alkohol, men til livet i seg selv.
Hva viser danske undersøkelser?
Danske undersøkelser viser at eldre personer over 65 år sjelden søker behandling for sitt alkoholproblem. Ambivalens rettet mot utbytte av behandlingen gjør at de faller fra eller unngår å søke hjelp. Hvor er motivasjonen for endring?
De som søker behandling påpeker press fra familie/ektefelle som viktigste faktor for å søke hjelp, i tillegg til akutte helseproblemer.
Dersom hjelpetjenestene og andre i nære omgivelser tør å spørre tidligere, setter av tid til samtaler og påfølgende utredninger og mestrer gode samtaleverktøy med fokus på motivasjon for endring, kan det bidra til en enda sterkere motivasjon til å endre alkoholforbruket.
Helse og livskvalitet. Nettverk Eldre og Rusbruk Oslo (NERO) – «Helseknaggen»
Det handler om å styrke helse og livskvalitet.
Nettverk Eldre og Rusbruk Oslo (NERO) har lang erfaring med å ta opp helseskadelig rusbruk i et tydelig og konkret helseperspektiv, en metode de kaller «Helseknaggen».
Økt kompetanse om samtaleteknikk om alkohol – og om legemiddelrelaterte problem i helsetjenestene – kan være en måte å identifisere alkoholforbruket på, slik at tidligere innsats kan tilbys med tilpasset hjelp.
Om du kjenner at noe ikke stemmer, når bekymringen «strammer», snakk om det.