fbpx

Skål for alderdommen

Tekst: Monica Kvalavåg, forskningskoordinator, og Arvid Skutle, forskningsdirektør ved Bergensklinikkene. Begge sitter som medlemmer i styringsgruppen i vårt prosjekt Eldre, alkohol og ensomhet.

Det å vokse opp på Karmøy i et pietistisk samfunn på 70-80-tallet, erfart av førsteforfatteren, hadde både fordeler og ulemper. Kristendom og samhold sto sterkt i bygden. Alkohol var noe for ungdommens nysgjerrighet, ikke for de voksne og eldre. Vørterøl på landhandelen var det nærmeste som kunne tenkes å ha samme benevnelse som alkohol. De eldre satt hjemme og rullet tomler, så ut vinduet og nøt dagene og alderdommen. Det å bli eldre og gammel var en naturlig del av livet. Det var et tydelig generasjonsskille i klesstilen. Kvinnene kledde seg i blomstrete kjoler, tykke brune strømpebukser, lite pent skotøy og håndveske på armen. Mennene gikk med grå eller sort terylenbukse, sixpence på hodet, et skittent lommetørkle som stakk opp fra buksen, og de fleste hadde «sneipen» fra rulletobakken i munnviken. Jeg husker tilbake til min barndom med lykkelige eldre.

Dette var et lite innblikk om livet på bygda i 1970-årene. Mye har endret seg siden den gang, blant annet levealderen. På 70-tallet var levealderen ca. 71 år for menn og 76 år for kvinner. Statistisk sentralbyrå viser at vi som befolkning blir eldre og at gjennomsnittsalderen i Norge er på høyde med Japan. Forventet levealder i 2017 var 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. FNs befolkningsprognose viser at det vil bli en dramatisk økning av den eldre populasjonen fram til 2050. Befolkningsveksten i Norge frem mot 2060 vil øke fra dagens antall eldre, som er ca. 600 000, til 1,3 millioner.

 

 

Inntak av alkohol har økt de siste 20 årene fra ca. 5 til ca. 7 liter ren alkohol per person. Den aldrende befolkningen drikker hyppigere og mer alkohol nå enn tidligere generasjoner (Lunde 2017). Nåværende eldre generasjon har høyere utdanning og bedre økonomi. Den økonomiske situasjonen gir nye muligheter for ferier, økt reising og å oppleve nye kulturer (og drikkekulturer), selvrealisering og inntrykk av et vellykket liv (Slagsvold, Hansen, 2017). Den norske NorLAG- studien om livsløp, aldring og generasjon viser at mange har fått et mer kontinentalt drikkemønster i tillegg til den norske drikkekulturen (Slagsvold og Løset, 2014). Det blir ikke bare helgedrikking, men også vin til hverdagsmat.

Og hvem er den aldrende befolkningen? Næss og Nesvåg (2017) påpeker i sin rapport at de eldre i dag er en gruppe fra ca. 60 år til over 100 år. Alderdommen har aldri hatt et større aldersspenn. Vi snakker om de unge eldre, og de gamle eldre. Antall 100-åringer er raskt voksende. Friske leveår har også økt i takt med økt gjennomsnittsalder.

 

Figuren over viser andel av kvinner og menn som drikker minst en halv flaske vin eller tilsvarende med alkohol 2-3 ganger per uke. (Slagsvold, Hansen, 2017). Eldre (60-79 år) drikker mer enn unge voksne (30-39). En flaske vin for uken i snitt for omtrent hver tiende 60-åring utgjør mer enn 50 flasker vin i året, enda mer hvis vi tar med feriedrikking.

 

Hvor mye drikker vi?

Overlege Stelander ved alderspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge mener at det er store kunnskapshull når det gjelder eldre og bruk av alkohol. Hun viser blant annet til Italia som har anbefalinger som tilsier at eldre bør drikke 35 % mindre enn yngre. Australia gir informasjon om helseskader ved samtidig bruk av alkohol og legemidler, hvor anbefalingene er ingen inntak av alkohol samtidig med legemidler. Norge har ingen spesifikke anbefalinger til eldre (Kaljord, 2018).

Kunnskap om alkoholens påvirkning på eldre

På bakgrunn av normale aldringsprosesser vil eldre kropper tåle alkohol dårligere enn yngre kropper. Høyt alkoholforbruk kan gi helseutfordringer somatisk og psykisk (Næss og Nesvåg, 2017). Endringer i muskelmasse og aldersrelaterte endringer i hjernen starter allerede i 40-50-årsalderen. Når en blir eldre reduseres toleransen for alkohol, og koordinasjonsproblemer oppstår ved lavere alkoholinntak. Dette kan medføre fall og ulykker og alvorlige konsekvenser (Actis, 2017). Fra og med 60 år reduseres kroppsvæske i forhold til fett. Det vil si at det blir mindre vannvolum i kroppen som alkoholen blandes ut i. (Støver m.fl. 2012). En får redusert lever og nyrefunksjon som igjen kan føre til at alkohol i små menger kan gi forgiftninger og organskader (Actis, 2017). Evnen til å tenke, være oppmerksom, tenke logisk, utføre handlinger, huske og planlegge blir fortere svekket (Holm, 2018). Ved langvarig og høyt alkoholinntak kan en se ulike symptomer som svekker den kognitive fungeringen, herunder forvirring, dårlig hukommelse, oppmerksomhetssvikt og vanskeligheter med å kontrollere følelser. Symptomene kan være skader i frontallappen av hjernen (Elovsson, 2018).

Kunnskap er helse i hver krone

Å gi kunnskap til den eldre populasjonen vil mest sannsynlig gi oss mer helse i hver krone. Økt helse i hver krone kan redusere samfunnskostnadene relatert til alkohol og dens ulike skadeomfang. Kostnadene er vanskelig å beregne, men de er i alle fall store. Det er stipulert en kostnad på ca. 10 milliarder kroner bare når det gjelder arbeidslivet i form av sykefravær og produksjonstap relatert til alkohol (Oslo Economics, 2013). I tillegg kommer skadevirkningene av alkohol hvor det er vanskelig å stipulere reelle kostnader. I 2011 var det over 100.000 pasientkontakter i Norsk helsevesen med alkoholrelaterte diagnoser.

Kartleggingsmetoder for å avdekke problematisk bruk av alkohol er ikke så godt kjent blant helsepersonell. Actis rapport (2017) viser til en undersøkelse blant norske allmennleger hvor tre av fire leger ikke brukte kartleggingsverktøy for å avdekke mulig risikofylt alkoholkonsum. Samme rapport viser at ca. 72 % av helsepersonell i primærhelsetjenesten har vært i kontakt med pasienter som hadde utfordringer med alkohol. Utfordringene til pasientene var innenfor helse, funksjon og relasjoner (Actis, 2017).

Helsepersonell opplever det vanskelig å snakke med pasienter om alkoholvaner. Dette er mest sannsynlig relatert til mangel på kunnskap blant helsepersonell om rusproblematikk og dets skadeomfang (Ytrehus og Ervik, 2014). Lunde (2017) viser til at helsepersonell må ha kunnskap om normale aldringsforandringer for å kunne forstå rusens virkning hos eldre. Hun viser til at økt kunnskap innenfor biologiske og psykososiale endringer bør være en del av grunnopplæringen til helsepersonell som jobber med eldre.

Kartlegge bruk av alkohol hos eldre

Hvorfor bruke et standardisert kartleggingsverktøy? AUDIT (Alcohol Use Identification Test) er et screeningverktøy med 10 spørsmål for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder. AUDIT er utviklet av WHO, for å identifisere og intervenere overfor problemfull alkoholbruk. AUDIT kan utføres enkelt via internett, app på telefon eller i papirvariasjon. En kan gjennomføre testen selv eller sammen med en fagperson. AUDIT er ikke et diagnostisk kartleggingsverktøy, kun et screeningverktøy (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, 2018).

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) anbefaler metoder for å kunne avdekke og kartlegge tidlig oppdagelse av alkoholbruk og intervensjon blant eldre. Dette for å forebygge og helsemessige utfordringer og styrke den enkeltes evne til å mestre egen helse og hverdag. AUDIT er en slik metode, og bør gjøres kjent i helse og sosialsektoren både blant leger og sykepleiere og for øvrig annet helse og sosialpersonale.

Det er menneskelig med berg- og dalbaner

Å bli eldre innebærer både gleder og sorger på lik linje med den yngre generasjon. NorLAG, en longitudinell studie med personer i andre halvdel av livet (40+), viser at det ikke er tydelige årsakssammenhenger mellom aldring og økt alkoholinntak. Det er flere faktorer som kan medvirke til den nye drikkekulturen blant eldre. Alkohol øker jevnlig i andre halvdel av livet, og dette kan relateres til større evne til nytelse og livskvalitet. Mange eldre opplever økt livskvalitet med å nyte alkohol, samt at alkoholen kan gi et følelsesmessig engasjement med intensitet og tilstedeværelse. Mange eldre opplever at de sterke følelsene blir sjeldnere med alderen (Slagsvold og Løset, 2014).

Det er blitt en mer liberal holdning til alkohol, og økt oppmerksomhet rundt alkohol gjennom vinspalter om omtale av alkohol generelt som kan gi en opplevelse av at alkohol ikke er så ille (Ibid). I en fersk kunnskapsoppsummering mener eldre at de har god kontroll på eget alkohol forbruk, og at de ikke er bekymret for helseutfordringer senere i alderdommen (Bareham m.fl., 2018).

De eldre setter pris på alkoholen og rollen den spiller i sosiale aktiviteter, og alkohol forbindes gjerne med ”det gode liv”. Det kan også tyde på at det er vanskelig å gjøre endringer i alkoholinntaket etter at en har pensjonert seg, da en ofte fortsetter med den samme livsstilen (Bareham m.fl. 2018).

Avslutningsvis vil vi løfte fram det paradoksale bildet med at både folks levealder og deres årlige alkoholforbruk er økende, men antageligvis ikke til gjensidig nytte. Det er andre forhold enn alkohol som kan forklare at vi har bedre helse og lever lenger. Det store flertall av eldre har nok et fornuftig forhold til alkohol, men det er en del som nok overdriver. Vi sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er tilstrekkelig med kunnskap blant eldre, helsepersonell og i samfunnet generelt om skadevirkningene fra alkohol. Alkoholvaner tidlig i livet ser ut til å vare livet ut. For storkonsumentene av alkohol er ikke det godt nytt; det kan bidra til både redusert livskvalitet og levelengde. Vi må tørre å ta tak i dette på en tydelig og mer profesjonell måte. Så derfor: En edruelig skål for alderdommen!

No Comments Yet

Comments are closed