Rusplan med fokus på barn

Regjeringen legger i handlingsplanen vekt på de yngste og de tyngste. Det innebærer et fortsatt fokus på forebygging mot barn og unge, ivaretakelse av barn som lider under andres rusmisbruk, og bedre oppfølging av de tyngste rusmisbrukerne.

Den nye handlingsplanen for rusmiddelproblemer 2006-2008 ble lagt fram 17. august. Denne gir viktige politiske føringer for arbeidet på feltet i årene framover, og fagdepartementene og sosial- og helsedirektoratet har det konkrete ansvaret for oppfølging. Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten, helse- og omsorgsminister Gabrielsen og justisminister Dørum møtte mannsterke opp til pressekonferansen.

Risikofokus

Det legges ikke opp til store endringer verken i forståelsen av rusproblematikk eller når det gjelder konkrete tiltak i den nye handlingsplanen. Det som er nytt i handlingsplanen er det sterke fokuset på ivaretakelse av uskyldige tredjeparter som rammes av andres rusmisbruk. Barn og ungdom som er spesielt risikoutsatte skal prioriteres. Det gjelder spesielt barn og unge med atferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen la under pressekonferansen vekt på at barn av rusmisbrukere oftere enn andre barn selv utvikler rusproblemer. Ca 300 000 barn lever tett på rusmisbruk, så tett på at de lever i daglig angst. Antallet barn som rammes av foreldres rusmisbruk øker i takt med forbruket. Det siste året har Røde Kors opplevd en 45 % økning i telefonsamtaler fra barn som bekymrer seg for foreldrenes alkoholforbruk.

– DNT ønsker fokuset på barn av rusmisbrukere velkommen. Vi kan anslå at en alkoholavhengig misbruker alkohol i ca 10 år i gjennomsnitt før hun eller han møter behandlingsapparatet, eller at misbruket oppdages av omverdenen. I disse årene har familien, og spesielt barna, lidd overlast. En fersk forskningsrapport, omtalt i Aftenposten 16. august, viser at mange barn utvikler en rekke omfattende helseplager grunnet stor psykisk belastning over tid. Å fange opp disse barna så tidlig som mulig er en stor utfordring, sier generalsekretær i DNT, Harald Dyrkorn i en kommentar til Menneskevennen.

Etterlyser frivillige organisasjoner innen ettervern

Det er tydelig et ønske fra politiske myndigheter om at frivillige organisasjoner, spesielt på rusfeltet, engasjerer seg mer i ettervern. Tidligere rusmisbrukere har som alle andre et behov for en sosial tilhørighet, og lokallagene kan ofte tilby et godt rusfritt miljø.

– Her ligger det en utfordring til DNTs lag å ønske tidligere rusmisbrukere velkommen og sørge for at de føler seg hjemme. I vårt ruspolitiske program heter det at styrking av det rusfrie samværet og de rusfrie miljøene er god investering i rehabilitering, og de enkelte lagene kan følge opp dette på ulike måter. De kan bidra i lavterskel omsorgstilbud slik som i Sammen-prosjektet i Kristiansand, eller støtte opp om ettervernstilbud, for eksempel slik Aalesund avholdslag gjør om familieklubben, sier Dyrkorn.

Kulturtiltak som forebygging OK

Etter spørsmål fra Folket om hvordan Arbeids- og sosialministeren ser på vektleggingen av evidensbasert forebygging, presiserte Høybråten at regjeringen ikke er ensidig fokusert på evidensbasert forebygging.

– Kulturtiltak, spesielt mot barn og unge, er en viktig forebyggingsstrategi, selv om det kan være et stykke vei mellom innsats og resultater. Frivilligheten må ikke evalueres i hjel, sa Høybråten. Han ønsker å opprettholde den kunnskapsbaserte plattformen for forebygging samtidig som han ser behovet for et mangfold av krefter, kanaler og virkemidler. Frivillige organisasjoner kan nå folk på en annen måte, og i andre miljøer, enn offentlige tiltak, avsluttet Høybråten.

– Vi er glade for Høybråtens presisering om at midler til forebyggingsprosjekter skal bevilges slik at det sikres et mangfold i forebyggingsstrategier. Det er stor støtte både i storting og regjering for en fortsatt bevilgning til generelle rusfrie kulturtilbud, kommenterer generalsekretær Harald Dyrkorn til Menneskevennen. I handlingsplanen står det spesifikt at "Tilskuddsordningen også skal inkludere rusmiddelfrie kulturtilbud som driver primærforebyggende arbeid på rusmiddelfeltet."

Etterlyser samsvar mellom bevillingspolitikk og handlingsplaner

Regjeringen mener forebygging av rusmiddelproblemer i større grad må sees i sammenheng med kommunenes bevillingspolitikk.

– Her har regjeringen en stor utfordring, med tanke på at antallet skjenkesteder er tredoblet de siste 20 årene, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis. Hun mener denne utviklingen er en reell trussel mot de målsettinger regjeringen har for norsk ruspolitikk. – Spørsmålet er om regjeringen og stortinget har reell mulighet til å påvirke utviklingen av bevillingspolitikken. Med revidert alkohollov er styringen og kontrollen i sin helhet lagt til kommunene. Det er positivt at det er lagt opp utvidet kontrollvirksomhet for kommunene, men vi savner konkrete tiltak i handlingsplanen for hvordan kommunene skal etterprøves i dette arbeidet, sier Kolstad i en kommentar.

 

Regjeringens hanlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 (pdf)