fbpx

Reisebrev fra Etiopia

View Gallery
21 Photos
Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_0_Reise1

Reise med Ethiopian airlineds

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_18_Byggeteknikk

HMS var ikke i hovedfokus på byggeplasser i hovedstaden.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_1_Vedbæring

I Etiopia er det kvinnene so bærer - ved og vann

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_2_Transport2

Esel og hest er de mest sette trekkdyrene

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_4_trafikk3

Trafikken stoppet ofte opp på grunn av store kvegflokker langs veien

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_6_Transport2

Hest og kjerre er vanlig framkomstmiddel på landsbygda

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_9_Jarso_Salg

Langs veien selges mat

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_9_Jarso_Salg3

Langs veien selges frukt og grønnsaker

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_7_Indjerra

Indjerra - Etiopias nasjonalrett

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_14_Jarso_Hus3

de fleste bor i hus laget av tre, stampa jord og kumøkk, kanskje en presenning og med bølgeblikk til tak. Gulvet er oftest av jord.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_12_Vannprosjekt

Vannprosjektet var første prosjekt ut, donert av fem av medlemmene i Edru Livsstil Hamar

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_21_kommunen2

Hver og en som tok ordet under møtet åpnet med å takke hjertelig for arbeidet som er lagt ned fra Sober Lifestyle Norway så langt.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_13_Latrine_Dusj

Latrine- og dusjanlegget er det siste som er bygget av midler fra DNT - Edru Livsstil

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_10_Jarso_Fotball

Det er blant annet laget fotballmål av penger donert av DNT - Edru Livsstil

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_5_Helsestasjon

Helsestasjonen er dårlig bemannet og har gammelt medisinsk utstyr

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_22_Kvinneprosjekt3

Kvinner i Jarso er ikke kjent med sanitetsbind, og dermed ble det både fnising og hvisking når jeg sendte rundt bind og snakket om hygiene og kvinnehelse sammen med den lokale sykepleieren Tekalenj.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_21_Nasjonalklær

Moro å kjenne på kjendislignende tilstander da alle de tilstedeværende på kommunehuset ville ta bilder sammen med oss ikledd nasjonale klesdrakter gitt i gave fra kommunen.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_21_Kommunen_Tekalenj

Tolken vår Tekalenj.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_20_Kaffetradisjon2

Den sorte drikken er en stor del av etiopiernes hverdag og kaffeseremonier er en viktig del av den etiopiske kulturen.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_21_Kommunen_Tekalenj2

Sigmund drøfter prosjektet videre med vår tolk Tekalenj.

Reisebrev fra Etiopia
Etiopia_8_Hawassa_Haile Resort

Haile resort er et luksuriøst hotell sør Etiopia, i hawassa

I oktober fikk jeg reise med en liten gruppe ansatte og frivillige på tjenestereise til Etiopia. En reise som har satt spor og gjort stort inntrykk.

Av Marit Barene

Stor fattigdom

Afrikas horn er en trekantformet halvøy på nordøstkysten av Afrika. Her ligger republikken Etiopia omringet av seks land. Med sine vel 100 millioner innbyggere er Etiopia den mest folkerike innlandsstaten i verden. Landet er også et av verdens fattigste og minst utviklede land. Det store flertallet av befolkningen bor på landsbygda, mens bare rundt ti prosent bor i byene. Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense. 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Tigging er utbredt, både i by og på bygd. Vi møtte både tiggere med handikap, kvinner med barn på armen og barn alene med en utstrakt hånd og håpefulle øyne.

 

Ressursrikt land

Etiopia er en av Afrikas største og mest ressursrike stater, men likevel et av verdens økonomisk minst utviklede land. Landbruket er den dominerende økonomiske sektoren som omlag 85 prosent av befolkningen er direkte eller indirekte avhengig av. De viktigste lokale kornslagene er teff og durra. Fra 1990-årene har det også blitt satset på eksportrettet produksjon av frukt og blomster. Husdyrholdet er betydelig, men gir ikke stor økonomisk avkastning. Under vår reise møtte vi daglig store kvegflokker bestående av hundrevis av kyr, okser eller geiter langs veien. At ikke flere dyr ble påkjørt av biler og lastebiler var for oss et stadig tilbakevendt under. Dyreflokkene var å se overalt i trafikken, både i storbyens gater og på landeveien hvor hastigheten var svært høy.

Første stopp, hovedstaden Addis Abeba

Navnet Etiopia betyr «de svartes land» og kommer av det greske ordet aithossom betyr «å brenne» og opssom betyr «ansikt». Hit kom DNT – Edru Livsstils leder Sigmund Kroslid, Magne Rydland fra lokallaget på Hamar og jeg en grytidlig morgen en torsdag i oktober. Etiopieren Mezgebu Fufa Bekana, norsk statsborger og bosatt på Hamar, møtte oss på flyplassen. Han tok oss med til vårt første stopp på turen, hovedstaden Addis Abeba. Storbyen har godt og vel tre millioner innbyggere, og navnet betyr «ny blomst». Deretter stod besøk til vårt bistandsprosjekt i Jarso for døren.

Regntiden over

Denne tidlige første morgenen i Etiopia ventet hovedstaden på oss med sol fra skyfri himmel. Regntiden i Etiopia var over i august, men under vårt opphold var paraplyen likevel flittig i bruk. Og vi kunne lett se at regnet hadde satt sine spor. Veiene hadde fått store skader og dype hull flere steder. Heldigvis visste Bruke, sjåføren vår, å manøvrere bilen elegant mellom hull og oversvømte veistrekninger. Men regntiden gjør også mye positivt. Ikke minst fylles vannmagasinene opp, men også gresset blir grønt og planter og trær står i full blomstring i flere måneder etter at regnet tar sin velfortjente pause.

Kaffe

Hovedstaden viste seg å ha et yrende folkeliv, tett trafikk og særdeles god vennlighet. I kafeer og restauranter var det prestisje i å yte god service. Et glass ble sjelden servert uten at drikken rant over. Gjester og kunder skal ikke kunne si at de får lite i glasset. Det samme gjaldt servering av kaffe og te. Det var faktisk i Etiopia at kaffetreet først ble oppdaget. Også i dag er Etiopia kjent for sin gode, aromatiske kaffe. Den sorte drikken er en stor del av etiopiernes hverdag og kaffeseremonier er en viktig del av den etiopiske kulturen. På kaffehusene var det ofte lang kø både for servering og kjøp.

Nasjonalretten indjerra

Nasjonalretten i Etiopia er «indjerra», en type surdeigslefse som er både glutenfri og sunn, laget av melet teff. Oppå lefsen serveres «wått», en saus med ulik type kjøtt eller tofu, ofte veldig sterkt krydret. Under vårt besøk i Afrika ble vi servert indjerra både i kommunal regi og privat. Matretten spises med fingrene fra felles fat. Sjåføren vår Bruke bestilte indjerra til både frokost, lunsj og middag under hele uken vi var på reise i Etiopia. Det var lett å forstå at dette var veldig vanlig å spise.

Turisme

Selv om det er gjort betydelig framskritt i Etiopia, er deler av landet fortsatt lite tilrettelagt for turisme. Hotellet vårt i hovedstaden var enkelt, men rent og fint. Hotellet vi bodde på i Nedjo da vi tok vår tredagers utflukt til Jarso derimot manglet det meste, og særlig det viktigste; vann og strøm. Vi var ikke helt forberedt på dette, men med tanke på vårt korte opphold, var dette likevel til å leve med. Likevel gav opplevelsen av å finne flere små insekter på rommet, myggnettbehovet og tett trafikk utenfor soverommet med knust vindu lite søvn. Våre siste to-tre dager på tjenestereisen oppholdt vi oss på Haile Resort i Hawassa, nesten 300 km sør for hovedstaden. Dette er et av hotellene til den legendariske langdistanse- og maratonløperen Haile Gebrselassie, et kontrastens luksushotell mot hotellet i Nedjo. Fra Haile Resort hadde man fantastisk utsikt over en innsjø med flodhester og fargerike fugler, vakker solnedgang og små gondollignende båter som ble staket fram av stående fiskere med åren i hånden. Restauranten hadde buffet med de deiligste retter, og både basseng og spa var tilbud til turister fra hele verden. Under vårt besøk i Hawassa på slutten av tjenestereisen hadde vi møter med flere nordmenn og norsktalende misjonærer fra Norsk Luthersk Misjonssamband, NLM, som kunne bistå vårt gryende og uerfarne bistandsarbeid med årelang erfaring fra ulike bistandsprosjekt.

Fremdeles uroligheter

Det har vært mye uroligheter i Etiopia den siste tiden. På nettsiden regjeringen.no stod det å lese ved avreise; «Situasjonen i Etiopia er generelt trygg, men i enkelte områder har det vært uroligheter i høst. Generelt oppfordres reisende til å holde seg orientert lokalt, utvise forsiktighet og unngå folkemengder.»På vår kjøretur til Jarso, en 12 timers reise mot vest, med noen få stopp underveis, møtte vi derfor mange trafikkontroller. Vi hadde alltid passet klart, men ble kjapt vinket videre når politiet så at det var hvite utlendinger i bilen. Flere steder var deler av veien nesten ufremkommelig, men vår sjåfør Bruke visste alltid råd. Han manøvrerte bilen elegant som en erfaren slalomkjører mellom hull, kvegflokker og andre hindringer i veien.

Et sterkt møte med Jarso

Jarso er hjembyen til Mezgebu, mangeårig aktivt medlem i vårt lokallag på Hamar. På turen hit var han med som vår guide og tolk, både fra amharisk og oromifaa. Gjennom ham ble besøket i Jarso et sterkt møte. Her var fattigdommen stor og godt synlig. Selve landsbyen har rundt 45 000 innbyggere. De fleste bor i hus laget av tre, stampa jord og kumøkk, kanskje en presenning og med bølgeblikk til tak. Gulvet er oftest av jord. Strøm er en luksus, og svært få familier er så heldige å ha vannbrønn nær huset. Og ingen gater er asfaltert.

Vannprosjekt var starten

Møtet med kommunen og komiteen for vårt prosjekt var et viktig møte. Her ble planene lagt for vårt framtidige samarbeid. Hver og en som tok ordet under møtet åpnet med å takke hjertelig for arbeidet som er lagt ned fra Sober Lifestyle Norway så langt. Et vannprosjekt som er gitt i gave fra fem privatpersoner, alle medlemmer i lokallaget Edru Livsstil Hamar, ble starten på det hele.

Etterlengtet latrinehus

De siste to årene har det blitt satt ut søppelcontainere i sentrum og laget et nødvendig og lenge etterlengtet dusj- og latrinehus til landsbyens innbyggere. Sist, men ikke minst er det åpnet ungdomsklubb med TV- og datautstyr og laget fotballbane med målstativ av midlene som er sendt fra organisasjonen vår. Alt for å få ungdommen bort fra gaten og rusen. Alt utstyret er merket med «Gift from Sober Lifestyle Norway», eller «gave fra Edru Livsstil Norge» med store, tydelige bokstaver. Vel 100 kilo medbragte brukte klær og fotballsko vil også komme godt til nytte, særlig det sistnevnte vil være en kjærkommen gave til de ivrigste spillerne på fotballbanen. Men vi som gjester fikk også overrakt gaver, og kunne en kort stund kjenne på kjendislignende tilstander. Mange av de tilstedeværende på kommunehuset ville ta bilder sammen med oss ikledd nasjonale klesdrakter gitt i gave fra kommunen.

Oppstart av kvinneprosjekt

Det komiteen ser på som viktig i tiden som kommer, er å få på plass et bedre helsetilbud og mer tilbud til ungdom. Landsbyen har én helsestasjon som betjener nesten 70 000 mennesker. Men ingen lege, og utstyret på stasjonen er gammeldags og svært mangelfullt. Det fødes i gjennomsnitt 1100 barn pr. år, altså nesten tre fødsler i snitt pr dag på denne klinikken. Med så mange barnefødsler og høy barnedødelighet var det en stor glede å få starte opp kvinneprosjektet under besøket i Jarso. Kvinner i Jarso er ikke kjent med sanitetsbind, og dermed ble det både fnising og hvisking når jeg sendte rundt bind og snakket om hygiene og kvinnehelse sammen med den lokale sykepleieren Tekalenj. I Jarso slutter jenter vanligvis på skolen når de får mensen, og ifølge UNESCO var under 50 prosent lesekyndige for bare fem år siden. Det blir interessant og viktig å få evaluering av kvinneprosjektet etter et halvår. Inntil da får forsøksgruppen bestående av et tjuetalls kvinner jevnlig utdelt sanitetsbind. Og dersom de ser på dette som et hygienisk gode som gjør hverdagen bedre og lettere, og hvis det kan forlenge jenters skolegang, vil vi prøve å få i gang produksjon av bind laget av lokal bomull. Dett kan både kan gi kvinner produksjonsjobb og øke behovet for bomullsproduksjon lokalt.

Arbeid og næring

På landsbygda var det tydelig at mange barn ikke gikk på skolen, men var i arbeid allerede fra de er svært små. Mens jentene bar ved og vann, arbeidet guttene som gjetere. Også jenter gjette dyreflokker. Langs veien på landsbygda møtte vi ikke få barn som gjette store flokker med utarmede kyr og okser, geiter eller esler. I Etiopia er det kvinnene som bærer – ved og vann. Det gjorde sterkt inntrykk å se både eldre kvinner og små jenter gående langs veien med enorme bører med ved på ryggen eller tunge vanntanker av plast på hodet.

Mangeårig konflikt

Etiopias historie er preget av krig og konflikter. Bare en uke etter vår avreise fra det Afrikanske kontinentet fikk Etiopia sin første kvinnelige president, Sahle-Work Zewde. Hun er en erfaren diplomat med fartstid som ambassadør, og har også hatt sentrale stillinger i FN-sekretariatet. Unikt for landet er at Etiopia har fått en regjering som består av intet mindre enn 50 prosent kvinner. Forhåpentligvis vil en kvinnelig leder arbeide for å bedre kvinners rettigheter. I mellomtiden vil DNT – Edru Livsstil bidra med bistand til utvikling i Jarso.

«Live Aid» I 1985

Nylig var jeg på kino og så filmen Bohemian Rhapsody. I filmen ser man blant annet fra Queens deltakelse i å samle inn penger til sultkatastrofen i Etiopia i 1985 gjennom konserten «Live Aid». I dag opplever ikke Etiopia direkte sultkatastrofe, men behovet for hjelp til folket i vår landsby Jarso er stor. Etter å ha besøkt Jarso og sett mennesker i nød tett på, kjenner jeg trangen til å kunne hjelpe. Jeg håper dette reisebrevet har gitt deg som leser innblikk i fattigdommen i Jarso, at du forstår behovet for hjelp, og at du også ønsker å bidra.

Gi din støtte

Vil du hjelpe, kan det gjøres ved å sende Vipps til 541127 eller overføre støtte til bankkontonummer 1506.03.22454 merket «Etiopiagave».
Alle gaver tas i mot med stor takk, og vil gå uavkortet til det videre bistandsarbeidet gjennom vårt prosjekt.

 

 

 

 

No Comments Yet

Comments are closed