fbpx

Rebekka Ljosland – Avholdskvinnen med ansvar for Bergens skjenkepolitikk

Da 25-åringen fikk jobben som helsebyråd i Bergen kommune, med ansvar for 7000 ansatte og et budsjett på nesten syv milliarder, vakte hennes unge alder oppmerksomhet. Det samme gjorde hennes valg om å ikke drikke alkohol, da hun fikk ansvar for kommunens skjenkepolitikk. Kritikk og utfordringer har hun tatt med et smil, og hun har det siste året vist seg å være en tøff dame med stor gjennomslagskraft i alkoholpolitikken.

Rebekka Ljosland på kontoret sitt på rådhuset. Foto: Maria Jacobsen Zafar
Fra kontoret sitt på rådhuset jobber Ljosland blant annet med å løse de alkoholpolitiske utfordringene i Bergen kommune. Foto: Maria Jacobsen Zafar

Rebekka Ljosland ble tidlig aktiv i politikken. Allerede som 15-åring ble hun med i styret i Bergen KrFU. Siden ble hun lokallagsleder, og deretter nestleder for KrFU i Hordaland. 20 år gammel ble hun valgt inn i bystyret i Bergen, hvor hun satt i forrige periode, før hun i fjor ble tilbudt jobben som helsebyråd av byrådsleder Harald Schjelderup. Da ble det tatt ut permisjon fra jobben som sykepleier, før det bar rett inn på kontoret i fjerde etasje i rådhuset.

«Det første jeg tenkte var at dette var både en drømmejobb og samtidig en veldig, veldig krevende jobb. Og det har jeg fått veldig rett i.»

Kritikk fra næringslivet

Da hun ble helsebyråd hadde byrådet bestemt at skjenkekontoret skulle flyttes fra næring til helse, og hun opplevde en litt overraskende start. Utelivsbransjen og NHO reagerte, og stilte spørsmålstegn ved om hun var skikket til å være helsebyråd nettopp fordi hun var avholds.

«Jeg synes det var ganske spesielt at hvilket syn man har personlig skulle være avgjørende for om man kan skape et trygt uteliv eller ikke. Jeg tror at man klarer å både se helseperspektivet og å være en god skjenkebyråd enten man er avholds eller ikke. Jeg tror det er vanskelig å sette likhetstegn mellom det man har valgt personlig og jobben på akkurat det feltet.»

Et personlig valg

For det er nettopp det det er – et personlig valg, basert på en nestekjærlighetstanke. «Jeg ønsker å være avholds i sympati med de som har eller har hatt utfordringer med alkohol eller som har vokst opp med vanskelige situasjoner.»

Hun synes også det er fint å være litt motkulturell og annerledes. «Jeg har opplevd veldig positive ringvirkninger av at jeg har vært den som har valgt et alternativ, og at jeg har vært den som har sagt nei. Det er flere som opplever press som da synes det er lettere å si nei.»

Samtidig understreker hun at selv om hun selv er avholds, er hun ikke dømmende overfor de som velger noe annet. «Det er ofte litt sånn at de som ikke er avholds opplever avholdsbevegelsen som en pekefinger, og det er jeg opptatt av at jeg ikke ønsker å være. Jeg tenker ikke at fordi jeg gjør det sånn, så må alle andre gjøre det sånn, men for meg har det vært et viktig valg, og jeg tenker at det er ikke akkurat et stort problem i samfunnet at for mange er avholds.»

«Jeg ønsker å være avholds i sympati med de som har eller har hatt utfordringer med alkohol eller som har vokst opp med vanskelige situasjoner.»

Nytt skjenkereglement

Ljosland er en dame som tåler en trøkk. Hun lar ikke kritikken fra næringslivet gå inn på seg privat, og synes skjenkepolitikk er et spennende område å jobbe med. «Jeg er ikke her for å bli den mest populære, jeg er jo her for å gjøre det riktige», sier hun, stolt av politikken byrådet har fått gjennomslag for.

I juni ble flere endringer i skjenkereglementet vedtatt, blant annet ble maksimal skjenketid redusert fra klokken 03.00 til 02.30, og hun stilte krav om at alle skjenkesteder som skal ha skjenkebevilling servere lett tilgjengelig og gratis vann, og at dagligvarebutikker ikke får selge alkohol på julaften. Sistnevnte har hun fått mye positive tilbakemeldinger for. «Dette er symbolpolitikk, men jeg tror det er effektfullt likevel, fordi det handler om at julen er barnas tid.» Hun forteller at både helsepersonell og organisasjoner som jobber for barn setter stor pris på fokuset på økt trygghet, og ikke minst helseperspektivet.

«Helseperspektivet er kjempeviktig i alkoholpolitikken. Alkohollovens formål er å begrense skadene, og det tar jeg på alvor som kommunepolitiker med ansvar for skjenkereglementet.»

«Jeg er ikke her for å bli den mest populære, jeg er jo her for å gjøre det riktige.»

Ønsker seg en tryggere by

Rebekka Ljosland
Ljosland er spesielt opptatt av å vise omsorg for de som trenger det mest. som de mest ensomme eldre, de som føler seg utrygge på byen, barnehjemsbarn, utviklingshemmede uten bolig og enslige mindreårige asylsøkere. Foto: Maria Jacobsen Zafar

Endringene som har gått igjennom og som nå gjelder for de neste fire årene er alle et steg på veien mot en tryggere by, som ifølge Ljosland er det aller viktigste målet i alkoholpolitikken.

«For meg er det viktigste målet at alle som oppholder seg i Bergen skal være trygge, og skal kunne ferdes trygt rundt på kvelds- og nattestid. Sentrum skal være attraktivt, og det skal være liv og røre, men det er for mye bråk og vold i dag.»

Hun var selv med politiet en tur på byen i julebordsesongen i fjor, og fikk se med egne øyne hvor mye ressurser de bruker på å avverge vold. «Folk var så fulle at de spydde og tisset under bordet, og det var voldsepisoder flere steder. Vi vet at 80 % av utelivsvold er rusrelatert, og da er vi nødt til å sette inn virkemidler,» sier hun, og forteller at byrådet videre ønsker seg enda flere kontroller, blant annet for å forhindre overskjenking og skjenking av mindreårige.

Hun mener at et neste steg også vil være å få på plass et mer formelt samarbeid og bedre dialog mellom næringen, politiet og kommunen. «Da tror jeg vi når felles mål mye lettere, og at vi oppnår det vi alle sammen egentlig ønsker.»

Venter familieforøkning

Når Ljosland ikke er travelt opptatt med jobb, tilbringer hun tid mannen Tor André, familie og venner. Hun er glad i musikk, og det er ingen tvil om at helseperspektivet er viktig for henne både i jobben og privat. «Jeg er i utgangspunktet veldig glad i å gå i fjellet, og har tredemølle hjemme, men formen har ikke vært den beste de siste månedene,» smiler hun.

Hun og Tor André venter nemlig en datter i desember, noe hun gleder seg til. Hva framtiden vil bringe ellers, og hvor hun ser seg selv om ti år, kan hun derimot ikke svare på.

«Jeg er en person som ikke liker å tenke for langt fram i tid. Jeg liker å leve akkurat her og nå, og prøver å gjøre det beste jeg kan i dag. Jeg er veldig tilfreds med situasjonen akkurat nå, og tenker at jobben jeg gjør er både meningsfylt og spennende, og en stor utfordring som jeg synes er veldig spennende å ha gått løs på.»

No Comments Yet

Comments are closed