fbpx

Hvem skal sette premissene for arenakulturen?

Fire fulle ølglass på en idrettsarena illustrerer Idrettsforbundets retningslinjer for alkohol
Norges fotballforbund går på tvers av Idrettsforbundets vedtak om en alkoholfri idrettsarena.

Det er underlig og trist at NFF nå har vedtatt å gå bort ifra Idrettsforbundets retningslinjer for alkohol, hvor det i punkt 4 slås fast at «tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri». Allerede fra kommende sesong skal alle supportere få kjøpe alkohol inne på arenaen under kamper, noe NFF kaller en «alminneliggjøring».

NFF forsvarer vedtaket med at de bare tilpasser regelverket en praksis som har eksistert i flere klubber, og at det fortsatt vil være forbudt å drikke alkohol ute på selve tribunen. På hvilken måte vil det sikre eller opprettholde en trygg, familievennlig og alkoholfri tribunekultur? Alkohol forbrennes som kjent i en gitt hastighet, og den forbrenningen skyter ikke fart idet man entrer tribunen. Promillen man tilegner seg inne på skjenkeområdet vil være i kroppen hele kampen igjennom, og den kommer i tillegg til den promillen man har i blodet fra før av. Vi vet også at økt tilgjengelighet gir økt forbruk, noe som vil heve den samlede promillen på tribunene ytterligere.

Forsøket på å ufarliggjøre vedtaket med formuleringer som «å ta seg et glass vin eller øl», er naivt eller mot bedre vitende. Alle som har vært på fotballkamp i utlandet vet at det inntas mer enn det. Det er heldigvis grunn til å tro at vi i Norge vil slippe den utagerende tribunefylla andre land plages med, men flere lett berusede voksne vil likevel gjøre flere barn utrygge når de er på fotballkamp. Barn reagerer nemlig tidligere på voksnes endrede oppførsel enn hva de voksne selv tror. Og da kan vi ikke lenger si at tribunene er familievennlige og trygge.

Samfunnsansvar

Er det NFFs ansvar å alminneliggjøre et høyere alkoholinntak under et idrettsarrangement? Burde ikke et forbund som i utgangspunktet organiserer et folkehelsefremmende tiltak heller alminneliggjøre idéen om en sunn, rusfri idrett? Stortinget har vedtatt å slutte seg til WHOs mål om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 % innen 2025. For å nå det målet, må det generelle alkoholforbruket ned tilsvarende. Hvorfor skal den organiserte idretten – av alle – motarbeide et slikt mål?

Alle idrettens særforbund har et ansvar for å skape en trygg og inkluderende arenakultur, og dermed slutte seg til Idrettsforbundets retningslinjer for alkohol. Fotballforbundet gjør nå det stikk motsatte, idet de sier at den «alminnelige» måten å oppleve idrett på, er i en eller annen grad av rus. NFF ønsker neppe flatfyll på tribunene, men det signalet er det langt fra alle som oppfatter. Det kunne vi nok en gang se under årets Holmenkollen Skifest. Koronafrykten avlyste det billetterte publikumsarrangementet, og helsemyndighetene anmodet folk om ikke å trekke opp i løypene. Bekymringen for at det høye alkoholkonsumet skulle gjøre at folk tok færre forholdsregler, var et av hovedargumentene.

Helsemyndighetenes anmodning skilte antakelig klinten fra hveten: En større andel av det genuint langrennsinteresserte publikumet holdt seg hjemme, mens de som først og fremst ville få med seg Idretts-Norges største fyllefest, koste hva det koste ville, ignorerte advarslene og ble dermed enda mer dominerende langs løypa enn tidligere år: politiet ba foreldre komme og hente sine tynnkledde mindreårige som ikke var i stand til å ta vare på seg selv; et 20-talls ungdommer mellom 15 og 17 år ble bortvist fra området;  en full mann klatret over sperringene og sørget nesten for at Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk over ende.

Er det så vanskelig?

Nå er Holmenkollen Skifestival i en særstilling når det gjelder fyll. Samme helg gikk verdens største vinteridrettsarrangement – X-Games – av stabelen i Hafjell, uten at politiet hadde noe å gjøre. Det viser at idrettsprestasjonene ikke oppleves bedre med promille. Skal man få bukt med holmenkollfylla, også blant dem som ikke er der for sportens skyld, må den organiserte idretten skape en ny holdning ved helt å bryte koblingen mellom alkohol og idrett. Og media må våge å problematisere denne koblingen, i stedet for å rapportere om «festglad ungdom på vei opp mot Kollen».

NFF forsvarer sin nye inntektsstrategi med at de ikke vil forskjellsbehandle supportere og VIP-er. Da kan de heller se til Sandnes IL, som i fjor sommer gikk flere runder med det internasjonale friidrettsforbundet for å få lov til å arrangere et 100 % alkoholfritt EM for landslag. Selv i VIP-sonen. Det gikk helt fint, og prestasjonene på tartandekket ble ikke mindre imponerende eller underholdende sett med edru øyne.

Comments are closed