fbpx

Myter om Europeisk drikkekultur

Det innføres restriksjoner på alkoholreklame, forbud mot å drikke på offentlig sted, kortere åpningstider for puber, lavere promillegrenser for bilkjøring og kampanjer for å utsette alkoholdebut. Europa lærer av Norden, mens folk i Norden fortsatt ønsker å lære av den gamle Europapolitikken.

EU har siden 2001 hatt alkohol på dagsorden. Høsten 2006 ble det vedtatt en omfatende alkoholstrategi. Folkehelseorganisasjonene ser strategien som en stor seier, men den blir møtt med sterk motstand fra den mektige alkoholindustrien.

 Alkohol er den fjerde største årsaken til for tidlig død og dårlig helse i Europa. Blant menn i alderen 15-29 år er alkoholen den største risikofaktoren til for tidlig død. Alt fra leverskader til selvmord  og gatevold øker kraftig. Og lærere, politi, dommere og leger engasjerer seg i store oppslag om alkoholproblemene og krever radikale tiltak.

 – Vi ser allerede eksempler på at utviklingen i EU støtter norsk alkoholpolitikk. Politikkutviklingen i Norge og EU er i en slags motfase. Hos oss ser vi ikke problemene, bla. Fordi politikken har vært god og konsumet relativt lavt. Dermed vil mange kvitte seg med politikken. Spenningen de siste årene har derfor vært knyttet til om EU ville utvikle en alkoholpolitikk raskt nok, før Norge og Norden gir sin egen på båten, sier Anders Ulstein, internasjonal sjef i rusfeltets samarbeidsorgan, Actis, til Menneskevennen nr 1/2007 som kommer i posten denne uken.

Markedskreftene i EU er sterke og industrien mobiliserer nå mer enn noen gang. Oppgaven for Norge er å bruke utviklingen i EU til støtte for norsk alkoholpolitikk og bidra overfor EU med norsk kompetanse innen emner som alkohol på arbeidsplassen, det sosialpolitiske området osv.

 Les mer om denne saken i Menneskevennen nr 1/2007 som nå er tilgjengelig i pdf-format under linken "Menneskevennen" i menyen til venstre.

No Comments Yet

Leave a Reply