Følelse av fellesskap og tilhørighet er sentral for god mental helse, men hva gjør man når fellesskapet svikter og tilhørigheten ikke er der?
Ensomhetens tid
Mange kommer til å tenke tilbake på koronapandemien som en ensom tid. De som er i risikogruppe for alvorlig forløp med koronasykdom blir rådet om å være spesielt forsiktige, og for noen betyr dette i praksis isolasjon. Familiemedlemmer og venner holder seg kanskje unna for sikkerhets skyld. Mange studenter har hatt studiehverdag på en knøttliten hybel. TV2 hadde for noen dager siden en sak om Caroline som flyttet som ny student til Bergen. Hun gikk akkurat glipp av fadderuka, og hadde kun noen få fysiske oppmøter på studiet. Det meste var digitalt og det ble nærmest umulig å bli kjent med medstudenter. For mange single har koronatiden gjort dating vanskelig. I første fase av pandemien ble til og med psykologkontorene stengt, noe som forverret symptombildet hos flere.
Tilknytning og tilhørighet forebygger psykisk lidelse og rusproblemer
Det å føle seg ensom over tid øker risikoen for både psykiske lidelser og rusbrukslidelser. Det å føle på tilknytning og tilhørighet er et viktig vern mot rusproblematikk. For noen blir rus en midlertidig løsning. Dessverre kompliserer rusbruk behandling av andre psykiske lidelser, og kan forverre disse. Derfor er det viktig at vi som samfunn adresserer ensomhetsbølgen som har vært med oss lenge.
Unge uten interessante aktiviteter å delta på
29 prosent av unge mellom 18 og 30 år føler at det er vanskelig å finne interessante fritidsaktiviteter å delta på, når koronasituasjonen er sett bort fra, ifølge en undersøkelse Respons Analyse utførte på vegne av Edru Livsstil i sommer. Noen grupper skilte seg ut. Det er oftere vanskelig for de unge som er avholds, de som ofte er engstelige i sosiale situasjoner og de som ikke har vært studenter, for eksempel. Det sier noe om at flere mangler tilfredsstillende tilbud.
Det kan være mange grunner til at noen føler de mangler interessante fritidsaktiviteter. Kanskje står det på penger. Det kan koste både å delta og å arrangere. Kanskje er ikke prosjektene til de mest initiativrike interessante for alle, og så sitter flere og ønsker seg ting de selv er ute av stand til å realisere.
Å ta behovet for mening på alvor
Å ta på alvor behovet for meningsfulle fritidsaktiviteter og fellesskap vil kunne redusere forekomsten av psykiske helseplager og rusbrukslidelser. Vi burde derfor lete med lykt og lampe etter tilbudene vi mangler i dag.
Fellesskap kan ta mange former
Moderne teknologi
Samtidig kan fellesskap ta mange former. Hvordan vil dette se ut i fremtiden? Vil moderne teknologi kunne tilby løsninger? Hvordan blir det når det kommer roboter som er så smarte og menneskelignende at det ytre sett er umulig å se forskjell? Kan man ha meningsfulle fellesskap med roboter eller vil det være noe som mangler?
Mulighetene vi allerede har
Et annet spørsmål er om vi allerede har muligheter for ulike fellesskap som vi er dårlige til å anerkjenne som samfunn, og dermed blir litt blinde for. Astrofysiker Eirik Newth sa noe interessant på programmet Lindmo på NRK 11. september i år. Han skrev minneord etter at katten Linus døde, og fortalte at han ikke kunne kjenne forskjell på sorgen dette tapet etterlot, og sorgen da han mistet mennesker. Han fikk mye positiv respons på dette, fra folk som kunne relatere og hadde følt det likt. Mange har opplevd å ikke bli tatt på alvor når de har mistet et firbeint familiemedlem.
Blindsoner
Det som kan skje når vi som samfunn har et hierarki over viktigheten av relasjoner, er at vi kan bli blinde for de relasjonene som er viktige for andre. Men vi kan kanskje også risikere å nedvurdere de fellesskapene vi tross alt er i, fordi de ikke anerkjennes, og vi ikke blir påminnet verdien i det daglige. Hva kan slike fellesskap være?
Ulike typer fellesskap
Kanskje man kan føle fellesskap med dyr? Med naturen? Med Gud, Allah eller Brahman? Med universet?
Noen finner også tilhørighet i abstrakte fellesskap, som tilhørighet til meningsfellesskap. Det kan være snakk om politiske bevegelser, religiøse samfunn eller nasjonen.
Meningsmeny
Det å tenke gjennom slike store spørsmål – det vi kaller eksistensielle spørsmål – er sentralt i Edru Livsstils nye prosjekt Meningsmeny som skal gjennomføres i Oslo, Hamar og Ålesund. Mange stiller seg eksistensielle spørsmål, og flere burde kanskje gjøre det. Spør vi mer, lærer vi mer. Lærer vi mer, kjenner vi mer. Og kjennskap gir trygghet og mestring.