fbpx

Irriterende edru

Helsebyråd avholdskvinne

Forleden dag ble det i Bergensavisen satt fokus på at Bergens nye helsebyråd, Rebekka Ljosland, er avholdskvinne. Bransjesjef i NHO reiseliv, Wenche Salthella, skulle nok heller sett at helsebyråden er alkoholbruker, og antyder samtidig at det at Ljosland er avholdskvinne kan påvirke skjenkepolitikken hun skal styre. I de fleste kommuner er det folk som selv bruker alkohol som er ansvarlige for skjenkepolitikken. Dette er vel egentlig større grunn til bekymring?

Rebekka Ljosland
Helsebyråd Rebekka Ljosland. Foto: Maria Jacobsen Zafar

Antyder NHO med sin bekymring at folk som selv bruker alkohol kan være løsere med å innvilge skjenkebevillinger enn avholdsfolk? Skjenkepolitikken er en del av folkehelsepolitikken i kommunen, og det er viktig at vi har en helsebyråd med god kunnskap om folkehelse og som klarer å holde fokus på det også i vurdering av skjenkebevillinger. Og det er mange som har store forhåpninger til at Rebekka Ljosland skal klare denne oppgaven godt.
Det framkommer ikke hvorfor Ljosland har valgt bort alkoholen, men vi ser at stadig flere velger bort alkohol nettopp fordi de skjønner hvor helseskadelig dette er og at det også har store negative sosiale konsekvenser. WHO har nå også gitt klart uttrykk for at forbruket av alkohol må ned.

Avhold kan være en fordel

Kommunens nye helsebyråd sitt forhold til alkohol kan være en fordel, i alle fall for kommunens befolkning. Skjenkepolitikken i kommunene har i lang tid blitt mer og mer liberal. Konsekvensene av denne liberaliseringen er blant annet mye fyll og vold nattestid i helgene. Mellom 70 og 80 prosent av helgevolden er alkoholrelatert. Politirapporter fra hovedstaden og Trondheim har vist at en betydelig andel av den politianmeldte volden skjer på skjenkesteder. At det er bedre tilstander i Bergen er vanskelig å tro. I tillegg må nevnes vold som begås av fulle folk utenfor skjenkesteder, i taxikøen og andre steder.

Mulig endring i alkoholloven

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått endring i alkoholloven som innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år, men kan videreføres uten krav om fornyelse. Da blir det enda viktigere å ha ansvarsbevisste politikere som klarer å holde fokus på helseperspektivet i alkoholpolitikken. Om forslaget vedtas, får lokalpolitikerne og velgerne mindre kontroll over den lokale skjenkepolitikken. På grunnlag av dette oppleves det positivt at skjenkekontoret flyttes tilbake fra byrådsavdeling for næring til byrådsavdeling for helse, og ergo er det naturlig at helseperspektivet i skjenkesaker bør føre til fokus på de negative effektene av alkohol.
Ut fra folkehelseloven som trådte i kraft i 2012 skal kommunene «tenke helse i alt vi gjør». Dette betyr at en forsvarlig alkoholpolitikk må innlemmes i planlegging og drift i alle kommunens sektorer. Det er likevel ikke et mål i seg selv å gi færrest mulige skjenkebevillinger. Målet må være å hindre problemer knyttet til fyll i utelivet og at utelivet i Bergen er både attraktivt og ikke minst trygt.

Ønsker å få ned volden i sentrum

Helsebyrådet og avholdskvinnen Ljosland understreker i et intervju at byrådet ønsker et tett samarbeid med utelivsnæringen, ikke minst for å få bukt med alkoholrelatert vold i sentrum
fordi hun som helsebyråd ikke kan leve med at det finnes bergensere som ikke føler seg trygge i egen by. Hun påpeker at alle restriksjoner som finnes på alkoholservering er der nettopp av helsefaglige årsaker og at formålet med loven er å forebygge alkoholens negative konsekvenser. For å redusere helseskader og sosiale skader av alkoholbruk, er det nødvendig med en restriktiv alkoholpolitikk. Selv om stordrikkere er mest utsatt, skjer de fleste skader, voldstilfeller, ulykker og problemer blant det store flertallet som drikker moderat.
BAs leder kan derfor ikke siteres ofte nok; «Jeg ville være langt mer engstelig om de som tjener penger på at folk drikker alkohol får for mye de skulle sagt om skjenkepolitikken.»

Marit
Marit Barene

Gen.sekr.

No Comments Yet

Leave a Reply