Idrett uten alkohol stilte med bare ett lag på Holmenkollstafetten 5. mai, og årets mål var intet mindre enn å klatre opp igjen på pallen. Vi kapret en overraskende andreplass i forfjor, men i fjor hadde flere organisasjoner meldt seg på med sterke løpere, mange av dem med mål om å vippe Team Right to Play av tronen. Dermed rykket vi ned til en 11. plass.
I forkant av årets stafett måtte våre ambassadører søke om plass på laget, og de måtte vise til tidligere resultater eller relevante aktiviteter på Strava. I tillegg ble noen av ambassadørene utfordret direkte. Slik fikk vi satt sammen et sterkt lag, og pallplassen var innen rekkevidde, men så dukket skadene opp. En løper visste vi om, men han var under rehabilitering og sto som reserve mens han oppdaterte oss på progresjonen, men to av våre unge og raske motbakkeløpere meldte seg også på skadelista bare få uker før løpet.
Til vår store lykke ble både den ene løperen og reserven friskmeldt i siste liten, og håpet om medalje vendte tilbake.
Undertegnede – stor og tung, men med lange bein – hadde tildelt seg selv den bratte og 1810 meter lange unnabakken fra Besserud til Gressbakken, og prøvde ved startstreken å holde telling med hvor mange i klassen for ideelle organisasjoner som la av gårde før vår friskmeldte motbakkeløper hadde fått lagt den fryktede Kongeetappen bak seg. Bare tre rivaler rakk å veksle før oss, og lengre ut i løypa sto både eliteutøvere og en lynrask fotballspiller klare til å løpe oss opp.
Laget vårt løp 11 minutter kjappere i år enn i fjor, og det var akkurat for raskt til at lagleder Kleivenes rakk å komme seg ned igjen til Bislett for å se og dokumentere bronseinnspurten. Heder og ære tildeles alle våre løpere, men dagens mest fornøyde var antakelig fotballeleven fra Rønningen folkehøgskole, som parkerte Tarjei Bø og vant sin etappe med 16 sekunders margin. Det er mye på 600 meter.
Status ble to etappeseire, to etappesølv og en etappebronse, og i løpet av de 14 vekslingene lå vi stort sett og vaket på 3. og 4. plass. Med noen små justeringer er det slett ikke umulig at vi har gullet i lomma neste år. Det betyr i så fall medaljeutdeling ute på gressbanen på Bislett stadion, i stedet for en polstra konvolutt under tribunene.