fbpx

Hvorfor er mange vegetarianere også avholds?

Det er mange grunner til både å være vegetarianer og avholds, men på overflaten ser det lett ut til å være veldig forskjellige grunner, som ikke nødvendigvis har så mye til felles. Likevel ser veganere ut til å ha et langt lavere alkoholkonsum enn «alt-etere». En tysk studie som så på veganeres kosthold og livsstilsvalg observerte at gruppen hadde et “ekstremt lavt” alkohol-inntak sammenlinget med øvrig befolkning. Vegetarianere har også generelt en sunnere livsstil enn gjennomsnittsbefolkningen, med lavere alkoholkonsum og større tendens til å trene. Hva kan grunnene være til at mennesker som velger en vegansk eller vegetarisk livsstil også ofte er avholds?

Bildet er tatt av Jill Wellington fra Pixabay
Hva vil det si å være vegetarianer og veganer?

Å være veganer vil si at man så langt som mulig unngår produkter av animalsk opprinnelse. Vegetarianere, i motsetning til veganere, tillater egg og meieriprodukter i mat. Vanlige grunner til å være vegetarianer eller veganer har vært av hensyn til dyr, helsefordeler og religiøse årsaker. I senere år har det også seilt frem som et viktig klimatiltak. Da regjeringen la frem Klimakur 2030, ble reduksjon i kjøttkonsum fremhevet som et av de mest effektive grepene for å redusere klimagassutslipp.

Donald Watson, som konstruerte vegan-begrepet i 1944, var selv både veganer og avholdsmann. Noe kan være arv herfra, men hvilke andre grunner kan det være?

I denne artikkelen ser jeg på berøringspunkter mellom avhold og vegetarsaken. Vi går gjennom helse, dyrevern, naturvern, motstand mot vold og til slutt religion.

Helse er en viktig grunn til at folk kutter ut kjøtt og alkohol

Ellen White, opphavskvinnen til adventismen, tok til orde for vegetarisk kosthold både av hensyn til dyr og helse. Interessant var at helseperspektivet her handlet mye om hygiene. Hun advarte – blant annet i teksten «Flesh as food» fra 1897 om kjøttproduksjon som opphav til smitte, og fikk i grunn rett i dette. Både Sars og Covid-19 spredte seg fra dyremarkeder i Kina, og svineinfluensaen kom fra grisehold. Fokus på zoonoser, altså sykdom som sprer seg fra dyr til mennesker, har først nådd mainstream i år, men også andre helseaspekter har vært viktige.

Både vegetarisk eller vegansk kosthold og avhold kan gi store helseeffekter. Det er ikke usannsynlig at helsebevisste blir motiverte av positive endringer de ser hos seg selv, når de tar først én livsstilsendring. Suksessen fra den første endringen, blir motivasjon til å ta enda et grep. Man blir overbevist om betydningen av en sunn livsstil, generelt. I tillegg får man kanskje større tiltro til egen evne til å foreta endringer, om man først har lykkes på ett felt.

Det kan fort skje en dominoeffekt om man endrer én livsstilsfaktor, gjennom at man søker seg til nye miljøer som er mer støttende i retning god helse. Hvis man ikke lenger går ut og drikker på lørdags kveld, løper man kanskje på søndag morgen i stedet. Trener man bra, føler man seg gjerne bedre, og det gjør at man har mindre lyst på usunn mat, og så er det lettere å ha disiplin også i kostholdet.

Et primært plantebasert, eller vegansk, kosthold er assosiert med mindre forekomst blant annet av iskemisk hjertesykdom, høyt blodtrykk, fedme, diabetes type 2 og visse typer kreft. Avhold fra alkohol og rusmidler gir friskere lever, finere hud, lavere risiko for kreft, høyt blodtrykk og fedme. Hyppig konsum av alkohol kan motsatt lede til betennelse i bukspyttkjertelen, hjertearytmier og en forkortet levealder. Alkohol fører også til dårligere trening og lengre restitusjonstid.

Lese mer om dette? Ultramaratonløper Catra Corbett er både veganer og edru. Les artikkel om henne her. Men ikke alle forstår koblingen mellom helse og avhold. I Norge introduseres alkoholen på stadig flere felt. NFF har valgt å tillate alkohol på tribuner. Les mer om dette her.

Bønner er ofte en viktig komponent i et vegansk kosthold. Bildet er tatt av RitaE fra Pixabay
Kan hensyn til dyr motivere til avhold?

Hvordan dyrevernhensyn henger sammen med avhold er kanskje utydelig, men det kan være flere tenkbare grunner til at mennesker som har blitt vegetarianere eller veganere av hensyn til dyr også senere blir måteholdne eller avholdne til alkohol. Én årsak kan være smitteeffekt fra “helsevegetarianernes”; Man søker seg til samme miljø i vegetarsammenheng, og siden så få drikker fra før, forsvinner alkoholnormen som resten av samfunnet er preget av. Med alkoholnorm mener jeg forventningen om at de fleste drikker alkohol, og at dette ses på som normalt. Veldig mange vegetarsammenhenger er rett og slett alkoholfrie uten at det blir gjort noen sak ut av det. Dette leder til den effekten avholdsfolk kan ønske å se i samfunnet forøvrig, at når mange nok avstår fra alkohol, blir det en snøballeffekt som begrenser totalkonsumet ytterligere fordi alkohol ikke lenger ses på som selvfølgelig eller normalt.

En annen faktor er at til tross for mye forskning med resultater til fordel for vegetarisk og vegansk kosthold, og at Helsedirektoratets holdning er at en godt sammensatt vegetarisk eller vegansk kost egner seg for folk i alle livsfaser, kolliderer dette med utbredte forestillinger om at kjøtt er nødvendig, normalt og naturlig. Spesielt er det en tanke om at kjøttspising er maskulint. For at flere skal vurdere vegansk og vegetarisk kosthold, er det nødvendig å punktere disse mytene. Helse og sunnhet blir da bevis på at kostholdet er mer enn godt nok, og avhold er en viktig komponent i en sunn livsstil – som vi så i punktet om helse. I tillegg erfarer mange dyrevernaktivister at det er viktig å ta vare på seg selv når man fronter en sak som det inntil nylig har vært veldig vanskelig å nå gjennom med, og man har mye fokus på dyrenes lidelse, som kan være veldig deprimerende. Da blir det viktig å ta mottiltak og sørge for også å ha det så godt som mulig selv.

Produksjon av alkohol og cannabis bidrar til naturkrisa og synkende bestander av ville dyr

Vi blir stadig flere mennesker på planeten som forbruker stadig mer og legger beslag på stadig mer av planetens areal. Ifølge WWF har antall ville dyr gått ned med to tredeler på bare 50 år. Av pattedyr på kloden er nå kun 4 prosent ville dyr, mens 60 prosent er husdyr og 36 prosent mennesker. Feilet regulering og ulovlig jakt er noe av årsaken, men en annen er arealbeslagene som ikke etterlater ville dyr sine naturlige habitater. På bakgrunn av dette må vi så langt det er mulig begrense oss, og da fremstår det unødvendig å legge beslag på enda mer jord gjennom å dyrke f.eks. poteter og druer for alkoholisk drikke, snarere enn å bruke det som mat. Det samme kan sies for hamp-planter som brukes til cannabis, når det samme arealet kunne vært brukt til å dyrke ting vi objektivt trenger.

Ikke-vold som bakgrunn

Selv om mange avstår fra dyreprodukter fordi de er imot å ta livet av dyr, er det også mange som først og fremst kritiserer moderne landbruk med bakgrunn i at dette ikke klarer ivareta dyrenes naturlige behov, og dermed utgjør skade i seg selv. I tillegg er det en frykt for at mye galt skjer bak lukkede dører. Dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som ligger på NRK, fikk mye oppmerksomhet. Norun Haugen gikk undercover på 13 tilfeldige grisefarmer i Norge, og fant klanderverdige forhold hos samtlige. Materiale fra åtte av dem dannet grunnlag for filmen, og filmen viser flere eksempler på grov dyremishandling. Slakteprosessen ses gjerne også på som vold, da det medfører å ta liv av dyret mot dets vilje. Kjent er sitatet fra Paul McCartney om at “hvis slaktehus hadde glassvegger, ville vi alle vært vegetarianere”.

Utenom institusjonalisert dyrehold, vet vi at mennesker som skader dyr har større sjanse for også å skade mennesker senere. Vi vet at vold mot dyr og vold mot mennesker henger sammen, også når det gjelder vold i nære relasjoner.

Dyrevernere er ofte også opptatt av saker som berører mennesker, og det er en kjensgjerning at alkohol er blant de rusmidlene som aller mest øker risikoen for vold. Mange voldsgjerninger begås i beruset tilstand, og høyt alkoholkonsum er assosiert med høyere risiko både for å utøve og bli utsatt for vold. Dersom få eller ingen konsumerte alkohol, ville det blitt mindre vold i samfunnet.

Religioner med forbud mot alkohol og kjøtt

Hvis man tilhører en religion som både er skeptisk til alkohol og kjøtt, er det naturlig at man velger bort begge tingene. Vegetarisme er utbredt innen flere religioner, spesielt de østlige, som hinduisme, buddhisme og jainisme. Men, som vi har sett har også adventismen promotert et vegetarisk eller vegansk kosthold, og en meget høy andel adventister er vegetarianere. Innen kostholdsforskning er adventiststudiene veldig kjent, og man har funnet at en livsstil med avhold, vegetarisk kosthold, aktivitet og mening i livet fører til spesielt høy levealder. I nyere tid har vi sett at veganisme har blitt spesielt populært i Israel, verdens eneste jødiske stat, som nå er det landet med høyest andel veganere i befolkningen. Dette har ikke tradisjonelt vært en viktig del av jødedommen, men har slått an i vår tid. I ortodoks kristendom spiser man kjøttfritt i fastetiden, og i etiopisk variant gjerne helt vegansk. Innen flere av de nevnte religionene er også avhold utbredt. Dette gjør at det blir kort vei til å bli både vegetarianer og avholds.

Avsluttende bemerkninger

Vi har nå gått gjennom flere motivasjonsfaktorer for å velge en vegetarisk eller vegansk livsstil, og hvordan vegetarianere også kan ha kort vei til å velge avhold. Jeg har ikke sett noen studier som faktisk spør mennesker som er både og om hva de selv oppgir som årsak, så det kan hende jeg har utelatt viktige momenter. Det hadde vært spennende med mer forskning og holdningskartlegging på dette feltet, men enn så lenge ser vi i hvert fall at det er mange berøringspunkter mellom avholds- og vegetarbevegelsen på idéplanet.

I løpet av året planlegges oppstart av et vegetarisk og vegansk nettverkslag i Edru Livsstil. Er du interessert i å være med? Send gjerne en e-post til veggis@edru.no og meld deg gjerne inn i Facebook-gruppa “Edru Livsstil Veggis”.

Comments are closed