fbpx

Hva mener partiene om rusreformen?

Hva mener de største politiske partiene om rusreformen? Utarbeidelsen av partiprogram i de politiske partiene er godt i gang, og flere av programkomiteene har lagt fram både første- og andreutkast av nye program for stortingsperioden fram til 2025.  

Reformen “Fra straff til helse” skal flytte samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, fra justis- til helsesektoren. Et nedsatt rusreformutvalget avga sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ved årsslutt 2019. 19.februar i år la regjeringen fra sitt forslag om rusreform. Dette følger i stor grad forslaget fra det rusreformutvalget, men med noen innstramminger. Men hva mener partiene om rusreformen?

Høyre

Slår fast at narkotika ikke skal legaliseres. Ansvaret skal flyttes fra justis- til helsesektoren. Vil at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk møtes med hjelp, behandling og oppfølging istedenfor straff.

Les mer her.

Kristelig Folkeparti


Ønsker å gi hjelp til personer med tunge rusutfordringer. Påpeker samtidig viktigheten av å sette inn gode forebyggingstiltak blant unge. Ønsker  å lovfeste retten til ettervern. Trekker også frem viktigheten av å gi frivillige organisasjoner som jobber på rusområdet stabile rammevilkår. 

Les mer her.

Venstre


Ønsker en ytterligere liberalisering av rusmidler. Ønsker avkriminalisering for besittelse av mindre mengder narkotika til eget forbruk. Vil redusere skadevirkningene gjennom streng regulering og helsehjelp, og vil derfor vurdere streng og kontrollert omsetning av cannabis, for eksempel gjennom apotek. (Dissens).

Les mer her.

Arbeiderpartiet


Personer med rusproblemer skal møtes med god helsehjelp, ikke straff. Narkotika skal fortsatt være forbudt, og politiet skal fortsatt avdekke og beslaglegge illegale rusmidler som før. Vil øke ressursene til politiets innsats mot narkotikasalg og -kriminalitet. Vil gi kommunene økonomi og ressurser slik at de kan tilby helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler, kartlegge rusbruk og samhandle med spesialisthelsetjenesten om videre helsehjelp og behandlingstilbud. 

Les mer her.

Fremskrittspartiet

Ønsker å videreføre straff for besittelse, bruk og omsetning av narkotika, men vil samtidig vurdere andre reaksjonsformer overfor personer som har vært narkotikaavhengige over tid. Her er det en dissens bestående av et mindretall som ikke ønsker straff for besittelse, bruk og omsetning.

Les mer her.

Sosialistisk venstreparti


Ønsker å avkriminalisere rusbruk og besittelse av brukerdoser. Ønsker å tilby straff fremfor hjelp. Vil styrke ettervern, og har foreslått en rekke skadereduksjonstiltak som tilgang til brukerrom, lavterskel substitusjonsbehandling, utdeling av brukerutstyr og testing av rusmidler. 

Les mer her.

Senterpartiet


Et stort flertall av programkomiteen (-1) ønsker å opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelse. Partiet ønsker sanksjoner for dem over myndighetsalder, og helsehjelp til rusavhengige. Et mindretall av programkomiteen ønsker at bruk, besittelse og kjøp av narkotika fortsatt skal være ulovlig, men at det skal tas ut av straffeloven og flyttes over til helse i retning av det som er foreslått av rusreformutvalget. Dissensen har imidlertid et krav om at de som ikke møter opp til rådgivningstjenesten skal følges opp, og særlig ungdom.  

Les mer her.

Rødt


Rødt foreslår å avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, men her ligger det inne en dissens om å stryke punktet. 

Les mer her.

Miljøpartiet de grønne


Går inn for å støtte Rusreformutvalgets anbefalinger om å fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler, samt utrede hvorvidt ulike modeller for strengt regulert omsetning av lettere rusmidler kan bidra til å redusere skadevirkningene av rusbruk for enkeltindivider og samfunnet. 

Les mer her.