fbpx

Hva er hovedproblemet med alkohol?

Det var et spørsmål Hans Olav Fekjær stilte i foredraget ”Alkoholspørsmål før og nå” ved åpningen av jubileumsåret den 17. mars i år. Alkohol kan være skadelig både for den som drikker og for omgivelsene. For å lykkes som avholdsbevegelse er det avgjørende at vi retter fokuset mot fylla som et samfunnsproblem, og ikke mot alkoholmisbrukerens problemer.

Fekjær fortalte om avholdsbevegelsens oppstart og utvikling. Hvorfor har holdningene til, og forbruket av alkohol svingt så mye i løpet av disse 150 årene? Årsakene er opplagte, når vi ser på hvordan alkoholproblemene har vært oppfattet i de ulike epokene.

– Avholdsbevegelsen ble for hundre år siden regnet som en naturlig del av de progressive bevegelsene i tiden. De som kjempet for kvinnelig stemmerett, de castbergske barnelover og andre framsteg, så det gjerne som en selvfølge at de også var avholdsfolk. De fleste ledende politikere i Arbeiderpartiet og Venstre var avholdsfolk. Ved stortingsvalget i 1915 var et flertall av de valgte representantene avholdsfolk. Utallige gater her i Oslo oppkalt etter kjente politikere, er faktisk oppkalt etter avholdsfolk, poengterer han.

Derimot har mange de siste tiårene ansett avholdsstandpunktet ikke som progressivt, men tvert om som uttrykk for gammeldagse holdninger, fanatisk og rigid moralisme, sneversynt religiøsitet, fordomsfullhet og uten relevans for vår tid. Hvorfor har det forandret seg så fullstendig?

Alkoholproblemet har vært oppfattet på to helt forskjellige måter, som to helt forskjellige fenomener, som naturlig vil føre til helt forskjellige måter å håndtere alkoholspørsmålet på.

De første årene var fokuset i motstanden mot alkohol fylla, eller drukkenskapen, som gikk utover kvinner og barn: Menn som ble voldelige eller drakk opp hele familiens inntekt. Den naturlige måten å bekjempe disse problemene på, var å begrense drikkingen. Tiltakene var den gang basert på sunn fornuft, men i dag har vi godt forskningsmessig belegg for å si at redusert tilgjengelighet og bruk, er det som virker mest effektivt. Jo færre som bruker og serverer alkohol, jo færre problemer.

Hovedbildet som har vært presentert av alkoholproblemene de siste tiårene, er en deprimert og ensom, drikkende mann: Alkoholikeren.

Det var etter at alkoholismeteorien slo gjennom at avholdsbevegelsen for alvor begynte å miste sin gjennomslagskraft i samfunnet. AA har hjulpet mange mennesker til å lære seg å kontrollere drikkingen sin. Teorien om at det er en sykdom som gjør at man drikker for mye, har vært en støtte for mange stordrikkere i arbeidet med å slutte. Men ikke minst er det en behagelig teori for alle de som ikke har denne sykdommen, og som nå kan drikke uten å ha dårlig samvittighet. – Alkoholismeteorien var ikke basert på forskning eller vitenskap, og slik den er blitt oppfattet, er den feil, argumenterer Fekjær.

Alkoholismeteorien var en lekmannsteori laget av en aksjemegler som etter en lang drikkekarriere ble tørrlagt ved en religiøs omvendelse. Han ønsket å formidle budskapet til andre stordrikkere, men møtte mye motstand mot ”prekingen”. Da gjorde han det religiøse innholdet mer vagt og bygget en teori om drikkingens forløp, årsaker og hvordan en kan komme bort fra det. Han kalte stordrikkere for alkoholikere, og klarte til slutt å ”selge” sitt budskap til en kirurg, som ble med på å stifte Anonyme Alkoholikere i 1935.

Etter at teorien om alkoholismen slo gjennom, gjorde avholdsbevegelsen to mislykte forsøk på å bruke teorien til sin fordel.

Det første var å si at man ikke skal ta det første glasset, for ingen vet hvem som da plutselig kan ende som alkoholiker. – Men jeg tror ikke så mange trodde at en drikkekarriere er så totalt upåvirket av vilje og beslutninger – det stemmer jo ikke med allmenne erfaringer, innvender Fekjær.

Det andre forsøket var å si at en skal begrense alkoholens tilgjengelighet eller selv la være å drikke i solidaritet med stordrikkere eller alkoholikere. – Men stordrikkere flest vil jo ha seg frabedt denne hjelpen, og det er lite fristende å vise solidaritet med noen som ikke vil ha en slik solidariteten, påpeker han, før han konkluderer:

– Avholdsbevegelsen er et godt og virksomt middel i bekjempelsen av fylla, men har lite å stille opp med overfor alkoholisme. Det ligger i problemenes natur.

I de senere år har offentlige organer lagt noe mindre vekt på ”alkoholisme”, og tilsvarende mer vekt på de helseskader brukeren kan pådra seg. Vektleggingen av brukerens helse har ikke stoppet liberaliseringen av holdninger og politikk: For hvis drikkingen vesentlig rammer brukeren selv, vil en lett oppfatte drikkingen som en privatsak. Hvis det viktigste problemet er at brukeren selv blir rammet, vil mange mene at dette er et naturlig område for den personlige frihet, at en må stå fritt til å ta sjanser. Regulering vil da kunne sees som formynderi og barnepikementalitet. Og når de tror på alkoholismeteorien, er det slik mange oppfatter avholdsbevegelsen.

Det er lett å se at i de periodene søkelyset mest har vært rettet mot røykerens eller drikkerens egne skader, har bekjempelsen vært lite vellykket, mens i de perioder søkelyset har vært mest på andres problemer (jf. passiv røyking), har det vært mye mer vellykket. Viljen til å beskytte folk mot overgrep fra andre er mye sterkere enn viljen til å beskytte folk mot seg selv.

Fekjærs foredrag denne jubileumsdagen viste oss organisasjonens betydning i de 150 årene som har gått, og gav oss nyttig bakgrunnskunnskap for arbeidet i tiden som kommer. Den anerkjente psykiaterens anbefaling er klar: Nå må vi gå tilbake til utgangspunktet, og fokusere på fylla, og jobbe for å endre samfunnets oppfatning av hvor problemet ligger. Vi skal være med og legge premissene. Drikking er ikke en privatsak. Det største problemet er ikke alkoholmisbrukere, men at så mange uskyldige plages av ”vanlige folks” drikking. Alkoholen er et samfunnsproblem som vi alle må være med og bekjempe. 

Image
Last ned hele Fekjærs foredrag som word-dokument (klikk her)

 

To oppfatninger som har dominert i hver sin periode

Drukkenskapen/Fylla Alkoholisme/Misbruk
Problemene forårsakes av mange drikkere Problemene forårsakes av få (1-2 %)
Går sterkt ut over mange mennesker Rammer mest de få (alkoholikerne)
Går ofte ut over uskyldig tredjeperson Går særlig ut over alkoholikerne selv
Oftest en frivillig, tilsiktet handling Oftest en sykelig tilstand
Foretas av de med positive holdninger til fyll En slags tvangshandling
Omfanget påvirkes av holdninger og drikkeskikker i miljøet rundt drikkeren

Skyldes bare individuelle egenskaper
Hva andre drikker, spiller ingen rolle

Omfanget påvirkes av pris
  og tilgjengelighet
”De får alltid tak i det de skal ha”
Begrenses ved å redusere drikkingen generelt Begrenses mest ved behandling (men det er oftest omgivelsene som krever det!)
Fordi det går ut over mange uskyldige tredje­personer, er drikkingen et samfunnsproblem og regulering en naturlig samfunnsoppgave Fordi det mest går ut over drikkeren selv, er drikkingen en privatsak, regulering er barnepikementalitet
Avholdsbevegelsen er et godt og virksomt middel i bekjempelsen

Avholdsbevegelsen er irrelevant, har ingen hensikt

 

 

Skadevirkninger av alkoholbruk

Helseskader hos brukeren selv, siste år
Dødsfall 1000-1400
Ulykker (intervjudata) Ca 70 000
Sykdommer (data mangler) Mange tusen
 Plaget av andres fylleatferd, siste år: (intervjudata)
Plaget på offentlig sted 554000
Plaget på privat sted 271000
Fysisk skadet 114000
Fått ødelagt klær o.l. 176000
Utskjelt eller fornærmet 524000
Redd full person på off. sted 447000
Holdt våken av fyllebråk 777000
Minst en av plagene ovenfor 1466000

Fysiske skader rammer 68 000 menn og 47 000 kvinner.
På de seks andre områdene rammes kvinner oftere enn menn.  Intervjustudier foretatt av SIRUS viser at plaging av
andre er i særklasse det mest utbredte problemet. For hver som dør av egen
drikking, er det ca. hundre mennesker som blir fysisk skadet av full person og
ca. 15 000 voksne mennesker som plages av andres drikking. Skadevirkninger
som rammer andre er således ikke et biproblem, men selve hovedproblemet knyttet
til alkohol. Og det er fortsatt slik at mens menn drikker mest, går fylla mest
ut over kvinnene. 

No Comments Yet

Leave a Reply