fbpx

Høyres førsteutkast til stortingsvalgprogram 2021 – 2025

Høyre har tidligere formulert at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Førsteutkastet til nytt partiprogram som programkomiteen har lagt fram legger derimot opp til en omfattende liberalisering på alkoholpolitikken. 

Norge har hatt en stolt og lang tradisjon for å behandle alkoholpolitikk som helsepolitikk, ikke som næringspolitikk. Høyre har også vært et parti som har vært ansvarlig i alkoholpolitikken, og som har hatt få forslag om omfattende liberaliseringer de siste tiårene. 
I Høyres nåværende programutkast derimot brukes næringsinteresser og kundehensyn som argumenter for å liberalisere alkoholpolitikken. 

  • Redusere alkoholavgiftene 

Alkoholavgifter et viktig virkemiddel i norsk alkoholpolitikk. Mange alkoholpolitiske hensyn må veies opp mot hverandre for å sette et ideelt avgiftsnivå. Avgiftene må være høye nok til at de fungerer begrensende, men ikke så høye at større deler av omsetningen flyttes fra Vinmonopolet og over på taxfree og grensehandel – eller at smugling blir mer lønnsomt. Alkoholavgiftene har ikke holdt tritt med den generelle lønns- og prisveksten vi har sett ellers i samfunnet. Det betyr at alkohol i realiteten har blitt billigere enn før. 

Da Finland i 2004 senket avgiftene på alkohol med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg på dette nivået de neste årene. Dette ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter avgiftslettelsen, sammenliknet med årene før. Forbruket steg mest i lavinntektsgrupper og blant de som allerede hadde høyt forbruk. Dermed bidro avgiftslettelsen til å øke de sosiale helseforskjellene. Også i Storbritannia ble det dokumentert 2000 flere alkoholrelaterte dødsfall over en syv-årsperiode etter at avgiftene ble satt ned i 2012. 
Anslag fra Folkehelseinstituttet tyder på at økt alkoholkonsum vil føre til flere alkoholrelaterte dødsfall, vold, ulykker og sykefravær. 

Høyre vil redusere alkoholavgiftene for å redusere grensehandelen og dermed sørge for økt salg i Norge, og dermed flere arbeidsplasser. Det er korrekt at reduserte avgifter vil gi økt salg i Norge, noe som også vil bidra til svekket folkehelse. Men et mye bedre tiltak for å få ned grensehandel, ikke svekke folkehelsen og opprettholde inntektene til statskassen bør være å redusere innførselskvoten av alkohol. For et parti som er opptatt av velferdsstatens bærekraft, som Høyre, er det ikke ansvarlig å gå inn for et forslag som både vil gi økte kostnader i helsetjenesten og som samtidig vil gi svekkede inntekter til felleskapet. 

  • Øke salgstidene hos dagligvarebutikkene til kl. 23

Alkohol er ikke en vanlig vare. Derfor har vi har andre regler for salg av alkoholholdige drikker enn for andre dagligvarer. Det er begrunnet i at alkohol har store folkehelsekonsekvenser. 

Et av de viktigste virkemidlene for en ansvarlig alkoholpolitikk er tilgjengelighet. I tillegg til å gå inn for reduserte avgifter, går Høyre også inn for en omfattende utvidelse av salgstidene av alkohol, både i dagligvarebutikkene og hos Vinmonopolet. Vi vet av både norsk og internasjonal forskning av utvidede salgstider, som gir økt tilgjengelighet, vil øke salget og konsumet av alkohol. 

Høyre har sluttet seg til at Norge skal redusere det skadelige konsumet av alkohol med 10 % innen 2025, og i løpet av høsten 2020 er det varslet en alkoholstrategi som skal bidra til dette. Høyres programforslag bidrar isteden til en omfattende liberalisering av alkoholpolitikken. Dette går på tvers av målene Norge og regjeringen har forpliktet seg til.

Forslaget om å utvide salgstidene for alkohol fra kl. 20:00 til kl. 23:00 vil både øke den generelle tilgjengeligheten, men også bidra til at de som sliter med alkoholavhengighet vil få utvidet tidsrommet de kan kjøpe alkohol. Vi vet også at alkohol særlig blir konsumert etter kl. 20 på fredager og lørdager. En utvidelse av åpningstidene disse dagene vil dermed kunne bidra til at personer som allerede har kjøpt eller konsumert mye alkohol, kan kjøpe eller forsøke å kjøpe enda mere etter at festen har begynt. Dette vil kunne bidra til et mer skadelig alkoholinntak. 

Det er også solid dokumentasjon på at dagligvarebutikkene fører altfor dårlig kontroll med alkoholsalget, og mange selger til mindreårige. Bransjens egne undersøkelser av alderskontroll med testkjøp gjennomført av folk mellom 18 og 24 år, viser at kun halvparten blir spurt om legitimasjon, på tross av bransjens regler om at aller under 25 år skal bli spurt. 

De ti siste årene har ungdomsorganisasjonen Juvente utført kontroll av dagligvarebransjen ved å sende inn mindreårig ungdom for å kjøpe øl eller rusbrus. Juventes «skjenkekontroll» er et viktig tillegg til andre kontrollmekanismer som skal ivareta et ansvarlig alkoholsalg. Ca. 18 prosent av kjøpsforsøkene med mindreårige endte i 2019 med et salg av alkohol til mindreårige. Tallene bekreftes av en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis våren 2020. Der svarer en av tre ungdommer mellom 15 og 20 år at de har fått kjøpt alkohol i dagligvareforretninger før fylte 18 år. Utvidelse av dagligvarebutikkenes salgstider for alkohol vil dermed også kunne føre til økt salg til personer under 18 år, særlig kan dette gjøre seg gjeldene fredager og lørdager. 

  • Øke salgstidene til kl. 20 på hverdager og lørdager hos Vinmonopolet

DNT – Edru Livsstil støtter Høyres programkomites forslag om å beholde Vinmonopolet. Men programkomitéen foreslår også å utvide salgstidene til polet. 

Vinmonopolordningen er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene vi har. EU er prinsipielt imot monopolordninger, men Norge har fått unntak til å ha en monopolordning for salg av alkoholholdig drikke over 4,7 prosent av hensyn til folkehelsen. Endringer som svekker denne folkehelseeffekten av monopolordningen kan bidra til at konsistensen i alkoholpolitikken reduseres, og dermed true vinmonopolordningen. 

Å åpne for at Vinmonopolet skal kunne holde åpent lenger kan begrunnes med at det vil styrke dets stilling og dermed bidra til å beskytte folkehelsen. Men dersom endringen resulterer i økt alkoholomsetning, vil tiltaket kunne undergrave formålet, og dermed svekke argumentet for at monopolordningen kan opprettholdes. 

Dette bidrar til å undergrave Vinmonopolets stilling og dets unntak fra EØS-lovgivningen. Med disse vedtakene kan Høyre bidra til å sette Vinmonopolet i spill. En ordning som det store flertallet i Norge ønsker å beholde, som nyter stor anseelse for sin profesjonalitet og som er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel. 

  • Fjerne forbudet mot å drikke alkohol på offentlig sted

Alle er enige om at alkohol ikke passer i alle sammenhenger, men grensene for når det passer flyttes stadig. I flere kommuner gis det skjenkebevillinger til butikker og frisørsalonger, kinoer har skjenkebevilling og bibliotek ber om det til bokkvelder. 

Høyres program åpner for at fellesområder ute, som parkene våre, skal bli steder der alkoholforbruk skal være lov. Forslaget er bekymringsfullt. Ja til drikking på offentlig sted kan innebære en frisone for mindreårig ungdom til å få tak i alkohol, og vil beslaglegge ressurser og prioriteringer hos politiet. Det er også en bekymring for at begrepet «offentlig sted» betyr torg og gater, i tillegg til parker. 

En stadig utvidelse av hvor og når det skal være greit å drikke alkohol er ikke uproblematisk. Økt tilrettelegging for alkoholdrikking kan øke det generelle forbruket, noe som er negativt for folkehelsen. Likevel er dette først og fremst et problem fordi økt drikking på fellesarenaene våre kan gjøre at det blir mindre hyggelig for andre, det kan øke drikkepresset og det kan føre til at mennesker med et problematisk forhold til alkohol synes kultur- og idrettstilbud blir vanskelige å delta på. Av hensyn til barn er det også viktig at det er offentlige rom uten alkohol, der det er hyggelig for hele familien å være. 

Det er en myte at folk ønsker seg stadig flere steder og anledninger for å drikke. Tvert ønsker hele 75 prosent seg flere alkoholfrie arenaer, ifølge TNS Gallups helsepolitiske barometer for 2016. 

  • Lokalt bestemte skjenketider 

Høyres programutkast vil fjerne de maksimale skjenketidene i alkoholloven og gjøre dette om til et spørsmål som helt og holdent skal bestemmes av kommunene selv. Norge har en lang og ansvarlig tradisjon for at alkoholpolitikken er underlagt strenge statlige reguleringer, fordi alkohol er en vare som både har store folkehelsemessige konsekvenser mens som også påfører den enkelte som sliter med alkoholen og den omgivelser mye skade. 

Vi vet at små endringer i skjenketiden er forbundet med en signifikant nedgang eller økning i utelivsvolden. Å åpne opp for at kommunene kan utvide skjenketidene utover dagens maksramme kl. 03:00, er derfor et svært effektivt tiltak for å økt vold og utrygghet. 

Flere kommuner har valgt å redusere skjenketidene i forhold til den nasjonalt bestemte maksimale skjenketiden (03.00) for å redusere utelivsvolden. Effekten har vært merkbar. Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert i både internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største by-kommunene i Norge i perioden 2000–2010 viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere (Rossow og Nordström 2011). Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum. 

En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen føler det er utrygt å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og bråk følger ofte alkoholskjenkingen, og i et folkehelseperspektiv er hensynet til andre en hovedgrunn til å begrense skjenketiden. 

På 30 år har antallet skjenkebevillinger i Norge blitt tredoblet, fra litt over 2000 i 1980 til over 8000 nå. 

I forbindelse med koronapandemien har Norge i store perioder hatt begrensninger på skjenketidene. Dette har ført til at en rekke representanter fra utelivsbransjen har kommentert det store inntektstapet for bransjen, som følge av at store deler av salget av alkohol foregår etter kl. 24. Det er god grunn til at anta at en økning av tilgjengeligheten gjennom å åpne opp for ubegrensede åpningstider vil øke det generelle alkoholkonsumet, men også det skadelige inntaket. Dette er ikke god folkehelsepolitikk. 

Det er ikke noe folkekrav om liberal skjenkepolitikk. En undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis (2015) viste at 62 prosent (6 av 10) vil ha skjenkestopp klokken 02.00 eller tidligere, 19 prosent (2 av 10) vil ha skjenkestopp klokken 03.00, mens 14 prosent mente at det ikke bør være åpningsbegrensninger i det hele tatt. 

En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er hensynet til andre

Alkohol er ingen ordinær vare, og alkoholpolitikk bør være helsepolitikk. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på økte alkoholavgifter, reklameforbud og regulerte utsalgssteder for alkohol som de tre viktigste virkemidlene for å forebygge alkoholrelaterte skader og død. Det at Høyre nå legger opp til omfattende endringer i alkoholpolitikken er urovekkende. En liberalisering av alkoholpolitikken kan øke forbruket og få konsekvenser for både folkehelse, trygghet og trivsel. 

Folk plages og skades

Et av de viktigste argumentene for å regulere alkoholomsetningen er skadene og plagene alkoholdrikking påfører andre. Internasjonal forskning de senere år har vist at for hver person som får problemer av egen drikking, er det mange som plages eller skades av fulle mennesker. Hvert år plages en av fire nordmenn av andres drikking, nærmere 1,3 millioner nordmenn (Moan m.fl. 2015). For hver nordmann som dør av alkohol, er det ca. 100 mennesker som skades fysisk av en full person og ca. 15 000 som plages av fulle folk. De fleste skadevirkninger skyldes det tradisjonelle norske drikkemønsteret, «fylla», ikke flere års høyt forbruk, også for drikkeren selv. Langt flere dør av ulykker i fylla enn av skrumplever (Fekjær 2005).  

Det er ikke slik at det et folkekrav at den norske alkoholpolitikken skal liberaliseres. Tvert imot. Forskning viser at støtten til en restriktiv alkoholpolitikk er sterk og økende i befolkningen (SIRUS 2013). Dette skyldes blant annet at flere tror det er mulig å begrense alkoholskader gjennom begrenset tilgjengelighet. 

Støtten til de alkoholpolitiske virkemidlene finner vi også igjen i en måling Sentio gjorde på oppdrag av Actis mot slutten av 2016. Der kom det frem at: 

  • 82 prosent er enige i at dagens forbud mot alkoholreklame bør bestå 
  • 58 prosent er enige i at vi bør beholde dagens salgstider for alkohol i butikk. 
  • 71 prosent er enige i at vi bør beholde dagens maksimale skjenketider for alkohol på utesteder. 

Det er derfor viktig å ta vare på den ansvarlige og restriktive alkoholpolitikken vi har i Norge, både av hensyn til folkehelsa og til enkeltindividers trygghet og trivsel. 

Idrett uten alkohols innspill kan leses her.

Comments are closed