fbpx

Går festen på tomgang?

I det siste har det vært mye snakk om studiestart, fadderuker, smittevern og alkohol. Vi hilser debatten velkommen. Samtidig er det uheldig om diskusjonen skal reduseres til enten-eller, og om studentene skal bli skyteskive og få all skyld for oppblomstringen av covid-19. At flere har tatt til orde for å avblåse hele fadderopplegget, viser hvordan det tas for gitt at opplegget må avvikles på en bestemt måte; med store grupper og store mengder alkohol. Kan vi ikke heller tenke nytt?

Det er interessant hvor mye samfunnet har endret seg de siste tiårene mens måten vi tenker fest på, i stor grad ser ut til å være som før. Det er interessant at alkohol ser ut til å bli tatt for gitt i mange sosiale sammenhenger, og det er interessant at måten vi sosialiserer på – bort sett fra den digitale revolusjonen – er så lik slik den var før. Så mange endringer det har vært i vårt samfunn, har vi stilt spørsmål om det ikke egentlig er rom for mer nytenkning også for hvordan vi blir kjent med hverandre, og hvordan vi kommer sammen på fritiden og treffer nye mennesker. Dette gjelder også ved studiestart og for fadderopplegget.

Hva gjelder alkohol, er det interessant at Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse, som gjennomføres hvert fjerde år, stadig viser et flertall studenter som ønsker seg flere alkoholfrie aktiviteter og synes det drikkes for mye i studiesammenheng. Om et flertall mener dette, skulle man normalt tro det bare var et spørsmål om tid før situasjonen snudde, og at de ble fornøyd. Likevel ser ikke dette ut til å skje. Mye tyder på at en kultur har festet seg.

I en fersk undersøkelse Respons Analyse har utført på vegne av oss, stilte vi blant annet spørsmålet «Sett bort fra koronasituasjonen, hvor vanskelig eller lett synes du at det er å finne interessante fritidsaktiviteter å delta på?» Undersøkelsen gikk ut til 1178 unge mellom 18 og 30 år. Hele 29 prosent syntes dette var vanskelig i varierende grad, og 41 prosent syntes det var lett i varierende grad. Det er veldig positivt at flertallet er fornøyd, men likevel er mindretallet såpass stort at det tyder på at mange faller utenfor. En kultur har festet seg.

Men for unge som ikke drikker alkohol, er forholdene snudd på hodet. Her mener 43 prosent at det i varierende grad er vanskelig å finne noe interessant å delta på, mens 27 prosent synes det er lett. Dette tyder på at denne gruppen har et dårligere tilbud. Enda verre var det for unge som alltid eller ofte føler på angst i sosiale situasjoner. Her mente henholdsvis 58 og 50 prosent at det var vanskelig. Hva kan vi tilby til dem som faller utenfor?

Trolig ville begge disse gruppene tjent på nytenkning for hvordan vi kommer sammen og blir kjent. Vi har også spurt ungdommen til råds, og fått inn mange gode svar. Det er så mange ting man kan gjøre med færre sammen, og uten alkohol. Her er bare noen eksempler: Man kan trene sammen, gå tur sammen, ha diskusjonsklubb, dugnad for miljøet, spille brettspill, teatergruppe, syklubb, uformelle malekurs og tegnetreff, quiz, klatring, svømming, dekktrekking, samtalegruppe, rusfri rave, lesegruppe, cosplay, rollespill – og kun fantasien setter grenser. Dette er bare noen eksempler på aktiviteter hvor man ikke trenger være mange. Listen kunne vært lenger, og utenom korona; uendelig.

Vi tenker det er mange måter å hilse studenter – og andre – velkomne på. Mange måter å bli kjent på, og uendelig mange aktiviteter man kan tilby på fritiden. Det er trist at man har sett seg nødt til å avblåse fadderopplegget en rekke steder, og vi spør oss om det hadde vært nødvendig. Kunne man gjort ting på en annen måte? Vi skjønner at det kan ha festet seg en kultur, og en forventning om hvordan arrangementene skal være. Men må det være slik? Er det ikke på tide å tenke helt nytt?

Comments are closed