Alkoholreklame fører til økt alkoholforbruk, blant annet for ungdom, og det mest effektive mottiltaket er et totalt forbud mot alle former for alkoholmarkedsføring. Dette konkluderer en internasjonal forskergruppe i en omfattende artikkelserie i tidsskriftet Addiction.
Norge har hatt et totalt forbud mot alle former for alkoholreklame helt siden 1975, like lenge som for tobakk. Forbudet er lite omstridt her hjemme, og det utfordres i liten grad av industrien. Nå blir restriksjoner på alkoholreklame et stadig mer brennbart tema i andre deler av verden. Slike reguleringer er ganske sjeldne globalt sett, men likevel ikke helt fraværende.
Nå anbefaler en internasjonal forskergruppe at alle land bør innføre denne typen forbud. Om nasjonal politikk eller andre forhold forhindrer en like omfattende regulering som f.eks. her i Norge, stiller forskerne opp den franske loven «Loi d’Evin» som et godt alternativ. Den begrenser deler av alkoholreklamen.
Publisert i Addiction
Det nye materialet om alkoholreklame er utgitt som et særnummer av tidsskriftet Addiction, det mest renommerte tidsskriftet på rusfeltet. 14 artikler summerer opp det vi i dag vet om virkningen av alkoholreklame, spesielt effekten på forbruket blant unge, de gjennomgår noen konkrete land og eksempler, slik som Fotball-VM i Brasil i 2014, og det gis et sammendrag av hva forskningen sier om effektive mottiltak mot reklamen.
– Dette er den desidert mest omfattende dokumentasjon hittil på behovet for regulering av alkoholreklame av hensyn til folkehelsa, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad i en kommentar.
– Dessuten gir artiklene mye ammunisjon til regjeringer i utviklingsland som ønsker å fremme helse og velferd gjennom å legge bånd på øl- og spritreklame. Myndighetene i flere av våre samarbeidsland er i ferd med å vedta ny alkoholpolitikk, og disse får solid støtte gjennom særnummeret av Addiction. Alkoholskader er økende problem i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Fem konklusjoner
I en oppsummerende artikkel konkluderer forfatterne Babor, Jernigan, Brooks og Brown med disse fem punktene:
- Det mest effektive tiltaket mot alkoholreklame er et totalt forbud mot alle former for markedsføring.
- Reguleringer må gjennomføres av myndighetene og følges opp av et offentlig organ.
- Reguleringer må gjennomføres uten innflytelse fra alkoholindustrien.
- En global avtale om regulering av alkoholreklame ville være en støtte for regjeringer som ønsker å gjøre noe effektivt på dette området.
- Restriksjoner på alkoholreklame bør kunne samordnes med reguleringer av reklame for andre helseskadelige produkter.
Selvjustis fungerer ikke
Et par artikler tar spesielt opp industriens forsøk på selvregulering og selvjustis. Egne industriretningslinjer blir ofte presentert som et bedre alternativ enn reguleringer fra myndighetene. Det stemmer ikke, i følge artiklene i Addiction. En av forfatterne, Chris Brooks fra UK Health Forum, viser til at av 100 studier som er publisert, er det ingen som viser effekt av industriens selvjustis.
Regjeringene har ansvaret
Hovedredaktøren for særnummeret, den amerikanske professoren Thomas Babor, sier i en kommentar at regjeringer har et overordnet ansvar for å beskytte befolkningens helse.
– Ikke noe annet skadelig forbrukerprodukt blir markedsført like intenst over hele verden som alkohol. Dokumentasjonen vi nå legger fram, er en massiv støtte til regjeringer som vil bruke reklamereguleringer for å begrense skadene som alkohol gjør på spesielt ungdom og sårbare folkegrupper, sier Babor.
Undersøkelse fra Afrika
Thomas Babor og to amerikanske kolleger kom ut med en egen forskningsrapport samtidig som Addiction, finansiert av FORUT. Forskerne har gjennomgått eksempler på alkoholreklame som ble samlet inn gjennom et prosjekt som involverte sju afrikanske land. Med en helt ny metode ble alle reklamene kodet for innhold. Hva viser de og hva sier de? Dette ble så sammenlignet med reglene som industrien selv har satt opp for sin markedsføring.
Resultatene i denne rapporten kan sammenfattes slik:
- Mer enn hver fjerde reklame brøt industriens egne retningslinjer.
- Selvregulering fra industriens side virker ikke.
- Det må finnes systemer som overvåker industriens markedsføring.
- Myndighetene må innføre begrensninger på alkoholreklamen.
- Alkohol kan ikke markedsføres som en vanlig dagligvare, for det er ikke en vanlig dagligvare
Hele artikkelsamlingen fra Addiction kan lastes ned gratis her.
De to rapportene i denne artikkelen er presentert og gjort nedlastbare på FORUTs hjemmesider om rus og utvikling.
Les mer: