fbpx

Familien er det viktigste

I tenårene opplevde Thomas kjedsomhet og søkte spenning sammen med en ungdomsgjeng. Få år senere hadde rusen tatt over livet hans.

Tømreren Thomas Hagewick er glad i livet. Profilen på Facebook vitner også om det, og når man skroller nedover veggen hans, vitner postene om raushet og atter raushet.


– Jeg har det fantastisk i dag, jeg har et ekstremt godt liv, og jeg finner en enorm ro i det å ha familie rundt meg. Det er ikke alle som har vært på kjøret som er så heldige at de sitter med kone, barn, jobb, hus, hund og katt bare få år etter at livet virket fullstendig uoverkommelig.


Den unge mannen bor på Frekhaug, like nord for Bergen. Når den unge tømreren snakker om familien, og spesielt om barna, lyser stemmen av stolthet. Han forteller også om sin egen oppvekst, i en god familie med trygge og tydelige foreldre som satte grenser og viste kjærlighet.


– Jeg vil være en god far for ungene mine slik mine foreldre var for meg. Hadde det ikke vært for at jeg kom fra et godt hjem, vet jeg ikke hvordan det hadde vært for meg i dag.


Thomas minnes at både politi og konfliktråd var inne i bildet i ungdomsårene før han ble myndig.


– Jeg ble ofte tatt for butikktyveri, så klart. Det koster å drikke, vet du, og unge som vi var, hadde vi ikke penger til å kjøpe alkohol, så da ble det til at vi nasket. Før eller siden blir man alltid tatt.


Thomas sier det siste med ettertenksom mine. Det er som om det han sier er skrevet i stein. Han fortsetter i alvorlig stemme.


– Det var nok ikke kjekt for foreldrene mine når jeg ble kjørt hjem av politiet opptil flere ganger, så det må selvfølgelig ha vært slitsomt for dem, men jeg hadde aldri følelsen av at de følte noen form for skam.


Debuterte tidlig med alkohol


Thomas forteller om starten på rusproblemene. Allerede som 14-åring var han blitt nysgjerrig på alkoholen. Han vanket sammen med jevnaldrende venner, og når verken fotballen eller friidretten interesserte dem, var det kjedelige dager etter skoletid. Alkohol var forbudt og forbundet med spenning. Dette trigget den unge gjengen.


– Jeg husker at rusundervisningen vi fikk på skolen bare fortalte om farene og de negative sidene ved rusen. Alkohol og rus ble svartmalt og bare baksiden av medaljen ble fortalt. Ingen voksne fortalte at alkoholen hadde to sider, og at det faktisk kunne være gøy å drikke. Jeg som allerede hadde drukket, visste jo det, så bildet som læreren viste oss elever stemte ikke med virkeligheten. Da ble det enda viktigere for meg å drikke.


Når Thomas ser tilbake på ungdomstiden, var det festing i tidlig alder i helgene som var innledningen til alkoholproblemene som skulle komme. Men når Thomas nærmet seg tyveårene, meldte mer alvorlige problemer seg.


– Helgene ble stadig lengre, og alkoholen kom på bordet også torsdag og mandag kveld. Iblant ble det en ekstrahelg midt i uken også, og så begynte jeg etter hvert å ruse meg på andre ting. Spenningsjaget økte, og alkohol ble kjedelig.


Den unge bergenseren fikk ikke nok tenning av alkohol, og for å oppleve rusen begynte han å ta piller og hasj. Etter hvert gikk han over til sterkere stoffer.


– Det ble tøft å holde på jobben jeg hadde fått, jeg fikk ganske fort mye fravær, og til slutt mistet jeg jobben.


Thomas forteller med trist stemme om hvordan han skiftet personlighet når han drakk, og det var det som gjorde at han til slutt bestemte seg for å slutte.

– Jeg ble uforutsigbar og voldelig når jeg drakk. Jeg ble nervøs av meg selv, for i fylla gjorde jeg ting jeg aldri ville funnet på i edru tilstand. Venner fortalte meg hvordan jeg forandret meg, og jeg husket også flaue og triste episoder selv.

Mange nedturer

Thomas forteller om alle gangene han prøvde å slutte å drikke og ruse seg. Det var nedtur etter nedtur.

– Jeg var nærmere 22 år da jeg først skjønte at jeg måtte på institusjon for å klare å slutte. Da hadde jeg ruset meg i nærmere åtte år, tross min unge alder. Jeg søkte om plass på det som den gang het Dreamsenter Bergen på Holsnøy, en institusjon som gir et medikamentfritt tilbud uten LAR, A- eller B-preparater. Jeg var inne lenge, først i overkant av et år, deretter fikk jeg jobb der som miljøarbeider, og det reddet meg.

Etter tiden på institusjonen, begynte Thomas på bibelskole i 2005 hos trossamfunnet Levende ord. Samtidig jobbet han som tømrer og fortsatte i helgejobben som miljøarbeider på Dreamsenter Bergen. Men allerede året etter hadde Thomas en «stor sprekk». I et halvt år var han tilbake i gammelt mønster med dårlige vaner, og valg av dårlige venner førte til «smådrikking» og rusing.

– Alle som har erfaring med rusavhengige vet at det ikke er uvanlig å ha en sprekk når man er i behandling, og for meg førte det til at jeg ble mer obs på ting som kan gå galt, slik at jeg ikke skulle gå i den samme fella igjen.

Thomas forteller at det tok en god stund å «samle seg» igjen etter det, og tømrerjobben gikk nesten dukken. Men han kom seg på beina igjen, og det resulterte i nok et år på bibelskolen, for Thomas fant mening i å bli kjent med Gud og Bibelen og kjente trygghet på skolen. Han blir ivrig i stemmen når han fortsetter.

– Og så fant jeg kjærligheten. Jeg møtte Linda først i Finland på en studietur i 2013, og så slapp hun alt hun hadde og flyttet til Bergen for å begynne på Bergen bibelskole, og vi ble kjærester fra første stund.

Etter årene på bibelskolene startet Thomas eget tømrerfirma i 2013. Han kjente mestring og glede i praksisutdanningen, noe som i dag har ført til at han driver eget firma.

– Og nå, åtte år senere, har Linda og jeg to barn. Og det rare er at livet etter rusen er som om jeg aldri har hatt et rusproblem. Livet er snudd helt på hodet.

Viktig å gi noe tilbake til samfunnet


Korset som henger rundt halsen på Thomas viser en gudstro. Familien er engasjert i et religiøst samfunn, og kjenner stor glede i å ha likesinnede rundt seg. Thomas engasjerer seg og bryr seg spesielt om mennesker med rusproblematikk. Han har fått tilskudd fra fylkeskommunen, og gir i dag arbeidstrening til mennesker med tidligere rusproblematikk, eller til ungdom med skoleproblemer og lærevansker.


– Med egen erfaring i ryggsekken, føler jeg at jeg lykkes som mentor for disse, samtidig som jeg gir noe tilbake til samfunnet. Det er dette som gir mening til jobben min som tømrer.

Thomas vet at han ikke kan redde alle, og på dette feltet må man regne med at ikke alle som prøver å bli rusfri vil lykkes.

– Noen av elevene mine har falt utpå igjen. Spesielt husker jeg en av mine elever som døde av overdose. Dette var i oppstarten på firmaet, for 5–6 år siden. Det var et tøft slag å få i ansiktet, men jeg vet at noen dør av overdose selv etter å ha vært rusfri en periode, så jeg er forberedt på at det ikke går bra med alle sammen. Men selv om det er vanskelig, fortsetter jeg å hjelpe. Om man bare redder den ene…

Thomas blir myk i stemmen og blir tankefull. Han forteller at han bruker mye tid på familien. Han tror at de som har vokst opp i et godt og trygt hjem som likevel begynner med rus, oftere klarer å komme seg over kneiken og bli rusfri enn de som kommer fra et allerede ødelagt og kanskje alkoholisert hjem med mye problemer.

– Ungdom med trygge foreldre og regler i oppveksten har oftest bare et rusproblem hvis de faller utpå, mens de ungdommene som vokser opp med foreldre med et alkohol- eller rusproblem, ofte har så mye mer i bagasjen, ofte både psykiske problemer og rusproblematikk. Jeg har derfor stor tro på åpenhet. Og jeg må innrømme at jeg iblant tenker på hvordan det skal gå med mine egne små i framtiden. Man har jo ingen garanti selv om man gir ungene sine et godt hjem – bare se på meg som vokste opp med gode foreldre. Jeg falt utenfor, men kanskje nettopp derfor vil jeg gjøre alt for å være en god forelder for mine barn.

Thomas er sikker i en sak. Han forteller at han tror at hvis man har hatt et rusproblem, bør man bli hundre prosent avholds.

– Jeg vet at mange ikke blir avholds etter å ha blitt rusfri, men jeg tror det er større sannsynlighet og risiko for å falle utpå igjen dersom man drikker og tar seg en kule eller en fest iblant. Jeg har valgt å bli totalavholds fordi for meg er risikoen for stor i forhold til gevinsten, og jeg tar ingen sjanse på å å risikere familie og livet for en fest.

Comments are closed