I 2021 har vi vært så heldige å kunne tilby rusfrie filosofikafeer som møteplass. Vi har hatt samlinger digitalt, samt fysisk i Oslo, Hamar og Ålesund.
Jeg har selv etterlyst et slikt tilbud, og takket være DAM-stiftelsens stimuleringsmidler for helsefrivilligheten, samt donasjon fra Edru Livsstil Oslo+, kunne vi gjøre noe med saken.
Ensomhetsreduserende tiltak
Noe av bakgrunnen for ekstrautlysningen av midler, var at koronatiltakene førte med seg mye ensomhet. Da var det behov for arrangementer som kunne holdes i tråd med tiltakene, men likevel bringe folk sammen. I første halvdel av året hadde vi derfor syv digitale samlinger. Folk føler seg nok også litt nærmere hverandre når vi snakker om dype tema, heller enn noe overfladisk, rett og slett fordi sårbarhet knytter bånd raskest.
Menneskelig sårbarhet
Eksistensfilosofien tar for seg de grunngitte vilkårene for menneskets eksistens, og i møte med disse er vi sårbare. Det dreier seg om: Isolasjon og fellesskap; frihet og ufrihet; mening og meningsløshet; liv og død.
De fleste av oss har kjent på ensomhet – antagelig mer under koronapandemien enn før. Men en annen side av saken er at det også kan bli for mye – eller feil – fellesskap. Vi kan oppleve å være i miljøer hvor vi ikke føler oss hjemme, miljøer som er skremmende, eller bare at det skjer for mye, og at vi ønsker å være alene. Mennesker er sosiale dyr som også har behov for privatliv og alenetid. Noen trenger mer kontakt enn andre, men felles for oss alle er at vi ikke alltid får det slik vi vil. Noen ganger blir det for mye, andre ganger for lite. Det er livet, men varer frustrasjonen for lenge kan det være sykdomsskapende. Ensomhet er sammenlignet med røyking, og stress kan føre til en lang rekke psykiske helseplager. Både ensomhet og stress kan dessuten gjøre mennesker mer utsatte for rusproblemer.
Følelsen av maktesløshet
I boken «The Heart of Addiction» peker Lance Dodes på at følelsen av maktesløshet kan ligge bak psykologisk avhengighet. Logikken er åpenbar. Hvis du er i en usunn situasjon som frustrerer deg over tid, men ikke føler at du makter å endre situasjonen, forsøker du å endre følelsene dine i stedet for situasjonen. Det er her rusmidler kan komme inn i desperate forsøk på selvmedisinering og kontroll av følelser. Men også annen avhengighetsproblematikk, som sosiale medier, spilling og fysisk selvskading. I dagens kaotiske verden, med et jobbmarked som dikteres av en rask og delvis uforutsigbar teknologisk utvikling, er det lett å miste eierskapsfølelsen til eget liv. Vi kan ikke lenger forvente at skomakeren kan bli ved sin lest. Eksistensfilosofien oppfordrer oss til å forholde oss til vilkårene for vår eksistens – tross all usikkerhet – og lage vårt eget livsprosjekt. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden, men vi må møte vår eksistensielle angst og skape mening i egne liv.
Turbulent tid
Men kanskje er det litt mer komplisert å stake ut en kurs i dag, enn det var før. Dagens verden er turbulent. I en verden med saktere utvikling, kunne foreldre og besteforeldre forberede barna på hva som lå foran dem. Men i dagens verden er det ikke like lett. Vi kan ikke utstyre den oppvoksende generasjon med like gode kart og like solide kompass som vi kunne før. De jobbene vi kjenner i dag, er ikke nødvendigvis her om tyve år. Det står revolusjonerende teknologier på trappene, og selskaper som NeuraLink utforsker teknologier for telepatisk kommunikasjon.
Teknologien utfordrer mennesker på en måte den aldri tidligere har gjort. Noe av det er avhengighetsskapende. For eksempel viser en studie at et gjennomsnittsmenneske nå vil bruke nesten ni år av livet sitt på å se på telefonen sin. Eksistensfilosofien utfordrer oss til å tenke over hvilke liv vi ønsker oss, og hvordan våre egne liv skal se ut som personlige prosjekter. Utfordringen med mye moderne teknologi er at den tilsynelatende gir våre behov umiddelbar tilfredsstillelse. Vi trenger ikke gå omveien gjennom dialog med andre mennesker – vi kan gå til en skjerm. Men kan vi ha genuine fellesskap med teknologi? Denne type spørsmål hører vi sjelden i dag. Utviklingen tas for gitt, omgivelsene tas for gitt og vi følger heseblesende etter. Filosofi får oss til å se at det ikke er noe selvfølgelig ved tingenes tilstand, verken i eget liv eller i verden. Vi kan ta grep – om vi tør. Da kommer vi også ut av maktesløsheten. Det er et frigjørende perspektiv når vi ser at ting kan være annerledes, og at vi kan ta ansvar.
Populære tema
Popmusikken de senere årene har tatt en mørkere kurs, og temaer som psykisk helse, rus, meningsløshet og død er ikke lenger tabu. Kanskje er det vår turbulente tid som gjør at disse temaene får større oppmerksomhet. Samtidig har det manglet gode arenaer for å diskutere dette, og mange fortrenger slike temaer til fordel for “hyggeligere” ting. Men mange har behov for å snakke om dette, og vi ser at de fleste samlingene våre har hatt fullt antall påmeldte. Selv om vi er en rusforebyggende organisasjon, har ikke samlingene hatt noe direkte rus- eller edruskapstema. Men det går lett an å knytte disse temaene opp mot rustematikk.
Meningsløshet og rus
Dersom vi opplever mening i livene våre, står vi mer robust i møte med livets utfordringer, og den type robusthet gjør det mindre sannsynlig at folk tyr til rus i forsøk på å mestre vanskelige følelser. For mange har en større mening vært veien ut av rus, men dersom man finner en slik mening tidligere, er det kanskje mindre sjanse for at man utvikler noe rusproblem i det hele tatt? Mange finner mening i religion, mens for andre er det natur, kunst, trening, kjærlighet, familien, politikken, en viktig kampsak, selvutvikling, eller generelt en sunn livsstil. Så lenge gløden brenner, er det håp. Kan vi tenne gløden hos hverandre, gir vi hverandre styrke i møte med de tunge tidene som uunngåelig også dukker opp i ellers gode liv.