For meg er «fadderuke» og «studietid» ord som bringer frem gode tanker og morsomme historier å fortelle. Jeg hadde det utrolig gøy og dannet vennskap og minner for livet.
I 2010 hadde jeg akkurat flyttet til Bergen, og var klar for å begynne på en ny epoke i livet. Fadderuke var første program på planen, og jeg gledet meg så enormt. Russetiden var fortsatt fersk i minnet og jeg så frem til til en «ny russetid» med nye skolekamerater, i en ny by.
På den tiden handlet livet mitt mest om festing og alkohol. Alt av studielån ble brukt på husleie, kjoler og prosenter. Jeg husker godt da vi fikk den største utbetalingen fra Lånekassen i midten av august, og vi gikk med handlekurv på Vinmonopolet.
Selvtilliten min og selvbildet mitt var ikke på topp, men det var ikke et stort problem ettersom at jeg visste at alle aktivitetene i fadderuken, i hvert fall de jeg hadde tenkt til å være med på, innebar drikking.
Vi ble delt inn i grupper ut fra klasser og fordelt rundt på ulike vorspiel i sentrum. Jeg hadde sommerfugler i magen, og var både giret og nervøs. Det hendte ofte at jeg tok meg et par øl hjemme før jeg gikk på vorspiel, bare for å roe nervene.
Utover kvelden ble humøret lettere, samtalen friere og stemningen økte i takt med musikken. Det var ofte da det ble merkbart hvem som valgte å være edru. Jeg stod midt på dansegulvet med øl i ene hånden og shotteglasset i den andre og så meg rundt i rommet. Der satt det en stakkars sjel i sofaen, helt alene.
«Så rart å velge å sitte der å kjede seg, edru og gå glipp av alt» var den første tanken som slo meg. Etterfulgt av «stakkar menneske. Her må jeg inn å hjelpe til og sørge for at de kan ha det like gøy som meg». Jeg tok med meg en flaske alkohol og et par ekstra glass og parkerte meg ved siden av, med intensjonen om å inkludere vedkommende i moroa. Jeg hadde utelukkende gode intensjoner og gjorde mitt beste for å være hyggelig. Det var samme for meg hvilken grunn de hadde til å være edru, det var uansett ikke godt nok. Sett bort fra om du var gravid, religiøs eller gikk på medisiner som var farlige å blande med alkohol. Dette var gyldige grunner og jeg kunne akseptere dem og la det ligge.
Det ble mitt prosjekt å overbevise alle andre, og jeg gjorde det til min oppgave å få dem med på festen.
Det er ikke før i de seinere årene at jeg har innsett hvor ekstremt ubehagelig dette må ha vært for menneskene jeg presset meg innpå. Det var så innprentet i meg og mitt miljø at alkohol og sammenkomster hører sammen og det var helt uforståelig for meg at det ikke var slik for andre.
Jeg praktiserte et enormt drikkepress, både som fadderbarn og fadder og ellers i studietiden min. Det syns jeg er utrolig trist å tenke på.
Nå er jeg en av de som får kjenne på drikkepresset fra den andre siden. Jeg tenker tilbake på de menneskene jeg har forsøkt å overbevise om å drikke og hvor ubehagelig og mulig skadelig det kan ha vært. Det å møte opp på fest kan være nervepirrende for mange, men for meg oppleves det som at dørstokkmila blir enda lenger når en har bestemt seg på forhånd for å «skille seg ut» ved å være edru. Og når en har tatt dette valget, som kan være vanskelig nok å ta i seg selv, så burde en slippe å bruke kvelden på å bli kryssforhørt og måtte forsvare det. Vi skal ikke måtte kjøpe alkoholfri vin for å late som at vi drikker for å være i fred. Eller lyge om at vi går på medisiner, eller dikte opp andre gyldige grunner til å være edru, slik at vi også kan ha det hyggelig. Dette hadde vært mye lettere om samtalen rundt alkoholinntak kunne stoppet opp etter «nei, takk».
Sannheten er at vi vet ingenting om livet til andre mennesker, bare det de velger å dele. Alle bærer på ulik bagasje og vi blir nødt til å bli flinkere til å huske på det.
Ola på 18 år velger å være edru fordi han vokste opp med en mor som var alkoholiker, men sier det er fordi han skal på jobb i morgen tidlig.
Kari på 20 år har valgt å være edru fordi hun ikke har kontroll på alkoholinntaket sitt og har ofte endt opp på legevakten, men sier det er fordi hun går på antibiotika.
Per på 25 år syns ikke alkohol smaker godt, men sier han er edru fordi han måtte kjøre til festen.
Fest og sosiale sammenkomster bør ha som mål å være hyggelig for alle, edru eller full. Det er trist at vi lever i en kultur der vi må forsvare hvorfor vi velger å være edru, istedenfor å spørre hvorfor vi velger å drikke.
Jeg skulle ønske jeg kunne tatt en prat med unge Gina og hjelpe henne til å innse at hun drev med potensielt skadelig drikkepress. At hennes syn på moro og samhold ikke stemmer for alle. Minne henne på at alle mennesker tar ulike valg, av ulike grunner, og at dette skal respekteres, uten å måtte forsvares.
En ting er sikkert. Gina på 18 år hadde syntes synd på Gina på 30 år, som velger å være edru på fest, eller aller helst sitter hjemme i sofaen med et glass Pepsi Max en fredags kveld. Sannheten er imidlertid at jeg er lykkeligere nå, fordi jeg tar de valgene som er riktig for meg, uavhengig av hva andre mener.
Vær grei mot deg selv og ta valg du står inne for.
Vær grei mot andre, ved å godta at vi er alle ulike.
Det viktigste er å leve livet på den måten som gjør deg lykkelig, uten at du tråkker på andre langs vegen.