fbpx

Barn – den største lykke og utfordring på en gang

sonja_mellingen

Kronikk av Sonja Mellingen Høgskolelektor, Institutt for sosialfag og vernepleie

 

 

Å få barn er for mange den aller største lykke i livet, og noen går i år og venter på at de skal få oppleve dette. Hånd i hånd med den store lykken, kommer også mange utfordringer ved det å bli foreldre, og mange par erfarer en nedgang i partilfredshet når barnet er født. Hva kan være grunnen til dette?

En ny verdensborger er som oftest krevende, og med mangelfull kunnskap om hva dette barnet EGENTLIG VIL når det gråter, er det gjerne frustrerende for par den første tiden. Særlig er overgangen med den førstefødte et sjokk og kan by på praktiske utfordringer. Nybakte foreldre er nødt til å utvikle et helt nytt repertoar, og de demonstrerer ofte stor oppfinnsomhet knyttet til å finne løsninger på problemer de inntil nylig knapt kjente til. Oppi disse utfordringene kan man bli så god på foreldrerollen, at man glemmer å ta vare på kjærligheten. Fordi man dedikerer all sin våkne (og kanskje også sovende) tid på å forstå og bli kjent med den nye hus-sjefen, blir det mindre tid og krefter til også å pleie relasjonen til den andre viktigste personen i dette barnet sitt liv, nemlig den man deler foreldreskap med. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor par er mindre tilfredse med sin par-relasjon i etterkant av at de ha fått barn.

Både mødre og fedre er svært sentrale personer i et barns liv. Tidligere mente man at mor gjennom den kroppslige kontakten i svangerskapet, gjerne var bedre forberedt på rollen som omsorgsperson, enn det fedre var som først fikk møte barnet sitt etter fødselen. Mor hadde med andre ord et forsprang som hun nøt godt av, og som gjorde henne mer skikket for rollen. I Norge satses det mange helsekroner hvert år på at mor og barn skal følges opp på best mulige måte gjennom svangerskapet, og at den lille familien skal ha en god start når barnet blir født. Dette gjøres blant annet gjennom gode velferdsordninger knyttet til barselpermisjoner og hyppige helsekontroller i småbarnstid. For at fars betydning i det lille barnets liv skal prioriteres, er det også slik at deler av permisjonstiden etter at barnet er født, er forbeholdt far.

Nylig gjorde jeg en undersøkelse der jeg så på hvordan mor og far endrer alkoholbruken sin når de innser at de skal bli foreldre. Her fant vi at både mor og far har redusert alkoholbruken i en tidlig fase i svangerskapet. Det at vordene mødre kutter ut alkoholen er gledelig, men forventet, for informasjon om god helse i svangerskapet, har lenge anbefalt en edru livsstil til beste for både mor og barn. Den store overraskelsen er at vi finner at også norske fedre reduserer alkoholinntaket helt i starten av svangerskapet. Vi tror at en av grunnene er at de allerede da identifiserer seg som far. Dette kan være et resultat av storsamfunnets forventninger gjennom øremerket permisjon. Alkoholkonsumet viker i stå tilfelle plassen for farsrollen, og kan reflektere underliggende verdier knyttet til det å være far.

Et kanskje mer bekymringsfullt funn i undersøkelsen, var at mor gjenopptar alkoholkonsumet relativt raskt etter at barnet er født, og særlig de mødrene som hadde et hyppig konsum før de ble gravid. Disse mødrene viste også en større reduksjon i partilfredshet etter at barnet ble født. Kanskje er det litt for krevende å bli mor, og å fortsette livsstilen man hadde før denne store lykken inntraff? Uansett grunn er det svært viktig at nybakte foreldre snakker om hvordan de vil leve som foreldre, og hvilket forhold de vil ha til alkohol i starten av et lite barns liv. En slik prat vil være bra for rammen rundt det lille barnet, og kanskje kan det bidra til å ta vare på kjærligheten også?

Denne artikkelen stod i Menneskevennen nr. 2, 2016.

No Comments Yet

Comments are closed