Alkoholpolitikk som før?

 Tekst : Wenche Bakkebråten

Med totalt 87 mandater i stortinget vil SV, SP og AP danne flertallsregjering. Det er knyttet stor spenning til hvilke nøkkelpersoner Stoltenberg velger til ministerpostene, og om det blir endringer i departementene. Om alkoholpolitikken vil endre seg i særlig stor grad er mindre sannsynlig.

Bondevikregjeringens (rene) KRF-politikk på alkoholfeltet vil vi neppe se igjen. Høyres partiprogram, med forslag til betydelige liberaliseringer, vant ikke fram som regjeringens linje. Bondevikregjeringen besto av flere avholdsmennesker, som i tillegg til det personlige standpunktet også hadde bakgrunn i avholdsbevegelsen og delte en forståelse av alkohol som et samfunnsproblem. Et like brennende engasjement er vanskelig å oppdage blant rød-grønne politikerne på nasjonalt nivå.

– Vi setter stor pris på den kunnskapsbaserte politikken KRF står i spissen for. Bondeviks og Høybråtens engasjement for å redusere forbruket er enestående. Vi ønsker en ny regjering lykke til og ber dem spesielt om å videreføre det nordiske og europeiske samarbeidet som kan gi viktige resultater på sikt, sier leder i DNT Terje Vindenes til Menneskevennen.

De rød-grønnes alkoholpolitikk

De politiske partiene skal de neste årene arbeide etter partiprogrammene som ble vedtatt i vår. Disse favner selvsagt alle arbeidsområder og mange temaer. Rusproblematikk vies ulik plass i partiene. Partiprogrammene kan allikevel gi oss et bilde av hvordan de ulike partiene forstår rusproblematikk.

Av de 67 tettskrevne sidene i Arbeiderpartiets program nevnes alkohol kun en gang. Vi finner ikke noe særlig mer om vårt temaområde i SVs program, mens Senterpartiet har en lengre utredning rundt problematikken.

De rødgrønne vektlegger at de vil jobbe for en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Å beholde reklameforbudet synes å være spesielt viktig for Arbeiderpartiet. Senterpartiet ønsker en aktiv avgiftspolitikk og regulering av salgs – og skjenketider, men vil at vinmonopolet skal pålegges å ha utsalg i alle kommuner som søker om det. Dagens praksis er at Vinmonopolet årlig vurderer søknader fra kommuner som ønsker polutsalg. De neste tre årene skal 20 nye utsalg etableres.

En fortsatt restriktiv ruspolitikk er en forutsetning for at kriminaliteten ikke skal øke, skriver AP i partiprogrammet. SV vektlegger også sammenhengen mellom rus og kriminalitet og skriver at SV vil stå for en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk og for et ubevæpnet politi. Senterpartiet nevner de ruspolitiske handlingsplanene i hver enkelt kommune spesielt. De vil arbeide for et sterkere samarbeid lokalt og sentralt mellom skole, hjem, sosialkontor, helsepersonell, politi og frivillige organisasjoner om forebyggende tiltak.

Tid for å følge opp

Den avtroppende Bondevik-regjeringen vil legge fram sitt forslag til statsbudsjett. Et regjeringsskifte vil først finne sted etter dette (.tidligst 14. oktober). Stoltenberg-regjeringen vil så legge fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjett så snart dette lar seg gjøre. Etter at svenskene nå har besluttet å vente med en eventuell avgiftsreduksjon til våren, får vi krysse fingrene og håpe at regjeringspartiene gjør sitt for å følge opp den restriktive alkoholpolitikken de beskriver i partiprogrammene.

FRPs liberale målsetning

Også i framtida ser det ut til at det blir mye diskusjoner rundt en aktiv alkoholkontrollpolitikk. Med 22,1 % av stemmene blir Fremskrittspartiet det største opposisjonspartiet. FRP skriver i sitt partiprogram at de ikke tror på "påstanden om at økt tilgjengelighet øker misbruket". De ser tilsynelatende lett bort fra all seriøs forskning på alkoholfeltet de siste 50 årene, og stempler denne som verdiladet og useriøs. FRP ønsker å satse mer på tiltak som opplysningsvirksomhet og appeller til den enkeltes personlige ansvar.

Rus – mer enn helsespørsmål

Generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad kan fortelle at Stortinget vedtok en ny forretningsorden før sommerferien, som gjør at den tidligere sosialkomiteen ble splittet, slik at det nå eksisterer en Arbeids- og sosialkomité og en Helse- og omsorgskomité. Rusfeltet i sin helhet er overført til Helse- og omsorgskomiteen. Actis er kjent med at samme prosess er på gang på departementsnivå.

I et notat som er distribuert til politikere og rådgivere fremhever Actis at ruspolitikken fortsatt bør ligge tett på arbeids- og sosialpolitikken. En eventuell flytting av russeksjonen fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) til Helse -og omsorgsdepartementet (HOD) vil innebære å plassere rus i en ren helsefaglig kontekst; mens det er klare begrensninger på hva et medisinsk perspektiv kan bidra med på et så sammensatt og bredt problemområde. Videre mener Actis at en slik flytting av arbeidsfokus kan svekke forståelsen og interessen for sosiale årsaksforhold og brede tiltak i samfunnet. Dessuten kan frivillighetens rolle på rusfeltet bli svekket i en slik sammenheng.

No Comments Yet

Comments are closed