fbpx

Alkoholkultur i politikken

Det er ikke til å komme fra at den måten alkohol brukes på i Norge er årsak til aggresjon,  vold, overgrep og voldtekt.

I de siste årene har vi sett hvordan et avslappet forhold til alkohol som rusmiddel også har ført til alvorlige konsekvenser i politiske miljø, som man ellers håper skal gå foran som gode rollemodeller. Men argumentet om at alkohol er et lovlig rusmiddel ser ut til å være såpass effektivt at det står i veien for fornuftige tiltak for å begrense alkoholkulturen effektivt.

I stedet fokuseres det på den enkeltes ansvar til å drikke fornuftig. Slik privatiseres skylden for alkoholkulturens nødvendige konsekvenser, og folk lurer seg selv til å tro at alt vil bli bra om man bare sorterer ut de 10% som ikke klarer å håndtere disse konsekvensene.  Partiene som har vært rammet av konsekvenser av egen alkoholkultur i det siste (Venstre og Fremskrittspartiet) er de samme som forfekter nettopp det personlige ansvaret for alkoholbruk. Om de ikke tar tak i egen alkoholkultur internt vil de ganske sikkert rammes igjen, og ingen vet sikkert hvem som da vil bli offer og overgriper.

Alkoholbruk assosieres kraftig med voldtekt og voldsbruk. Det er naturligvis ikke eneste årsak, men det er vanskelig å bortforklare alkoholens bedøvende effekt på hjernen og de effektene det blant annet har på ens kritiske sans, risikovilje,  og evnen til å tolke andre menneskers oppførsel og intensjoner. Det er en selvfølge når vi snakker om alkoholbruk og bilkjøring, men anses tilsynelatende irrelevant når vi snakker om andre områder alkohol erfaringsvis spiller inn på.

Hovedeffekten av alkohol er knyttet til de forventningene vi har til alkoholsituasjonen. Det viser en rekke studier. Man trenger ikke alkohol for å få folk til å reagere som om de er alkoholpåvirket, hvis det er det de tror de er. Alkoholritualer har stor plass i tradisjonell norsk samværskultur, og alkohol fungerer som sosialt smøremiddel. Forventingene er at alkohol må til for å skape det gode liv, mens vi i virkeligheten ser det motsatte på samfunnsnivå.  Å velge å avstå fra deltakelse i alkoholsituasjoner kan lett føre til sosial eksklusjon, enten det er på arbeidsplassen, i skolemiljøet eller blant venner. Det burde gi en pekepinn på hvor viktig det er å legge til rette for positive alkoholfrie erfaringer.

Kanskje burde politiske parti, arbeidsplasser og andre sosiale miljø være seg sitt ansvar bevisst og ta folk på ordet når de sier at de ikke er så sosialt avhengig av alkohol at de ikke kan ha det moro uten. Kanskje burde nettopp politiske partier gå foran som gode rollemodeller og vise at det ikke er alkoholen i seg selv som skaper det gode sosiale miljøet i partiet, men menneskene og holdningene.

  • 45000 kvinner skades fysisk av fulle menn hvert år
  • I 60% av voldtektene er overgriperen i alkoholrus
  • 70% av kvinnemishandlingen skjer også i alkoholrus
  • 80% av siktede i voldssaker er påvirket av alkohol

Alkohol er altså en viktig fellesnevner for ulike typer vold, inkludert den som finner sted i nære relasjoner. Ansvaret for menns vold mot kvinner må plasseres hos voldsutøveren selv og i samfunnsstrukturene som avler volden. Å få en slutt på vold mot kvinner betyr at vi må ta et oppgjør med fyllekulturen.

No Comments Yet

Leave a Reply