fbpx

Alkoholfritt studentliv

Ole Andreas Sørli-Sidselssønn har vært medlem i Edru Livsstil Oslo+ siden han stoppet ved en av våre vervestands i sommer. Med base på Nes i Romerike, jobber han deltid på en ungdomsskole, instruerer barn, ungdom og voksne i kampsporten taekwondo, og er aktiv i lokalpolitikken for Venstre. I tillegg er han student og har møtt ulike drikkekulturer i både norske og utenlandske studiemiljø.

Av Åsmund Kleivenes og Maria Jacobsen-Zafar

– Hvordan var det å være avholds som førsteårsstudent og i fadderuka?

– Rett etter videregående i Lillestrøm tok jeg et år i Montpellier i Frankrike. Der var det nok uvant for folk å ikke bestille vin til maten, men jeg opplevde ikke noe særlig til press eller at folk stusset over det. Jeg var i et ganske internasjonalt miljø, og jeg holdt meg de første månedene unna de andre norske for å få best mulig utbytte språklig sett. Det hendte folk tilbød meg å smake, men det var det. Så fort jeg begynte å henge med nordmenn på vårparten, ble det litt annerledes. Ved et par anledninger fikk jeg enten en øl plassert i hånda, eller noen tok steget og kjøpte «milde» varianter til meg. Jeg ville lære meg å like alkohol bare jeg ble vant til smaken, mente de.

Ole Andreas tar nå en master i praktisk/anvendt lingvistikk ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo. I bunnen har han en bachelor i fransk språk og kultur, med religionshistorie og utviklingsstudier som mellomfag. I tillegg har han nettopp fullført praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Han har med andre ord byttet både fakultet og studieprogram et par ganger, og dermed har han også opplevd fadderukene på UiO mer enn én gang.

– Under fadderukene på UiO, holdt jeg meg for det meste til «dagtilbudene». Det er en god del aktiviteter som arrangeres av fadderne – på campus – som er alkoholfrie, barnslige og ganske morsomme. Her har også de største gruppene vært samlet. Etter fellessamlingene delte man seg inn i mindre grupper fordelt på en eller to faddere, og disse arrangerte gjerne vors før man gikk ut etterpå. Det var uproblematisk at jeg hadde med meg og drakk druejuice. Det fungerte egentlig som en ganske grei isbryter. Jeg opplevde som regel bare at folk ble positivt overasket over at jeg ikke drakk: Jeg var tøff og selvstendig!

Sta er bra

Etter hvert som Ole Andreas skjønte at de fleste arrangement etter kl. 15 kom til å fokusere på alkohol, enten med drikkeleker, bar-crawl eller lignende, valgte han som oftest å dra hjem.

– Jeg er gladelig med ut på vors, byen og nach, men det holder liksom med én eller maks to slike kvelder i uka. Det er så fantastisk mye annet man kan møtes for, så mye man kan gjøre sammen for å bli kjent og ha det moro! Men det er ikke så lett å arrangere slikt som ny og ukjent.

Som 13-åring forkynte Ole Andreas for familien sin at han aldri skulle røyke, snuse, drikke eller dope seg. Flere av dem lo og sa at han kom til å endre mening så fort han ble 16-17 år. Det gjorde ham bare enda mer bestemt på valget sitt, og i en alder av 25 år har han altså meldt seg inn i en avholdsorganisasjon.

– Når jeg sier at jeg får til noe, og andre sier det ikke kommer til å gå, da må jeg jo bare bevise tvilerne at de tar feil, ikke sant? Mange forbinder det å ruse seg på alkohol med kos og glede, men jeg har egentlig aldri opplevd at det er tilfelle. Mange blir enten aggressive eller deppa når de har fått noen glass for mye, og det er ikke uten grunn at «dagen derpå» er et uttrykk. Men selvsagt – ikke alle får det kjipt når de drikker, men da er det gjerne grunnen til at de føler at de må drikke som for meg gjør det hele trist, og faktisk ganske patetisk. Å ikke kunne samles for prat, lek, moro, skrål – og ikke minst dans – uten støttepromille, synes jeg faktisk er veldig leit å tenke på.

Ole Andreas innrømmer at han som student i utlandet smakte på medstudenters drinker om det var noe han aldri hadde hørt om, og instituttet hans arrangerte vinsmaking det første studieåret i Frankrike. Så han kan ikke påstå at han alltid har vært totalt avholds. Men han har aldri vært så mye som bedugget, og han kan ikke forstå at det skal være nødvendig å kjemisk måtte endre litt på personligheten sin for å ha det gøy.

– Hva mener du må gjøres for at de studentene som ikke drikker skal føle seg inkludert?

– Først og fremst tror jeg nordmenn generelt må både tørre og venne seg til å delta på festligheter uten behov for å ruse seg, særlig nå i kjølvannet av #metoo og vitenskapelige funn på alkoholens negative konsekvenser for liv og helse. Det må bli sosialt normalt å møte andre uten at man skjenker et glass. For jeg tror det er der mye av det ligger: i kulturen vår. Studenter drikker fordi foreldrene, storesøsken, forelesere, trenere, lærere, politikere og andre forbilder nyter «edle» dråper støtt og stadig.

Noen må gå foran

De rusfrie arrangementene på campus under fadderukene, tror Ole Andreas de fleste liker å delta på. Han mener flere av dem burde ha vært arrangert på kveldstid. Om studentforeningene for eksempel hadde lagt opp til et par hvite kvelder – kanskje til og med annenhver kveld – i fadderukene, tror han flere av avholdsstudentene hadde blitt med ut oftere og gått hjem seinere.

– Fadderne må gå i front og finne på og invitere til slike arrangement, og tørre å stå for det utover kvelden. Man kunne så klart ha arrangert alkoholfrie faddergrupper, og mange som ellers drikker ville nok ha blitt med der fordi det er gøy å ha det gøy uten rus, men personlig har jeg liten tro på segregering. Poenget er jo at flere skal med i det generelle opplegget.

– Hvordan er det i vennegjengen din? Er det andre som ikke drikker alkohol der?

– Jeg har ikke mange venner som aldri drikker alkohol, men de fleste i min omgangskrets kan godt dra på byen uten å bli fulle, og som oftest finner vi på noe og de tar ikke et eneste glass. Noen rapporterer også at når de først drikker, så drikker de mindre med meg til stede. Og de føler at det er helt naturlig og ikke mindre morsomt av den grunn. Sparer penger, gjør de og!

– Aksepterer de valget ditt?

– Jeg er en nokså bestemt person, så å ikke akseptere at jeg ikke drikker, det gjør ingen. Men igjen – jeg henger svært sjelden med folk som lever for helgefylla, så det har aldri vært noe stort problem. Det er vel heller enkelte familiemedlemmer som gjerne drar en vits eller to på min bekostning, og det er bare fint, for da har jeg rett til å ta igjen. Å slenge litt med leppa og å komme med noen små stikk, er en kjær form for kvalitetstid, kan du si.

– Hva gjør du selv for å inkludere deg selv og andre likesinnede i studentmiljøet?

– Er det noe jeg har lyst til å være med på, så er jeg med. Samme om folk skal flaske nedpå alkohol eller ikke. Det kan nok hende jeg tidvis gjør et poeng ut av at jeg har det minst like moro i edru tilstand som folka som ikke husker morgendagen, og jeg kan gjøre minst like mange teite og flaue ting. Andre likesinnede, altså avholdsstudenter, kjenner jeg ikke mange av. Mange velger å ikke drikke av religiøse grunner, og da faller det seg ofte slik at vi ikke er i samme sosiale miljø. Jeg hører ikke med i noen menighet eller kirke, jeg er sekulær og ikke-religiøs så det holder. Jeg velger bare å være edru. Det jeg kanskje gjør aktivt, men noe ubevisst, er å få venner og bekjente mer med på gåturer, bowling og biljard, svømming, brettspill, utstillinger og spennende restaurantbesøk heller enn å dra på klubb. Men om det må man jo enes alle parter, hvis ikke glir man fort fra hverandre og finner nye folk.

Foto: Ole Andreas Sørli-Sidselssønn

No Comments Yet

Comments are closed