Økt alkoholbruk blant eldre fører med seg et behov for et helsevesen som tar bedre tak i utfordringene og problemene.
50 % av helsepersonell har for dårlig kompetanse på rus, ifølge NOVA, og sykehusleger snakker oftere om røykeslutt enn om alkohol.
Dette er det behov for:
- Metoder som gjør fagfolk i stand til å kunne identifisere og gi god hjelp og endringsstøtte til eldre som ved å endre sine alkoholvaner kan bedre sin helsemessige og sosiale situasjon.
- Det bør utvikles et kompetansehevingsprogram med ulike tilpasninger for ulike tjenester innen spesialiserte og kommunale tjenester, som kan styrke kompetansen i forhold til identifisering, kartlegging, råd, veiledning og endringsstøtte for eldre pasienter/brukere med alkoholrelatert problematikk.
- Få kunnskap om alkohol inn i grunnutdanningene.
Fastlegenes og helsepersonells tilnærming
Det er store forskjeller i praksis og holdninger til alkohol. Helsepersonell er mindre oppmerksomme på alkohol og rusmidler hos eldre, da det ofte er liten tro på endring fra både helsepersonell og pasientene selv.
En PhD fra Universitetet i Bergen (Torgeir Gilje Lid, 2016) viste at fastlegene spør om alkohol når de tror det kan være relevant for pasientenes helseproblemer, for eksempel ved høyt blodtrykk, fordøyelsesplager, psykiske problemer og skader, samt når man møter en ny pasient, ved helseattester og svangerskapskontroll.
Avhandlingen konkluderer med at en strategi som tar utgangspunkt i pasientenes helseproblemer kan være et godt alternativ til regelmessig kartlegging av alkoholforbruk. En slik tilnærming kan styrke både legens og pasientens erkjennelse av alkohol som relevant for mange ulike helseproblemer, og dermed forebygge negative helseeffekter av alkohol.
Les også: Alkoholbruk blant eldre – hva kan frivillige organisasjoner gjøre?
Kilde:
Eldres rusmiddelbruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre og helsemessige og sosiale problemer blant eldre i LAR. Utredning til Helse- og Omsorgsdepartementet, juni 2015.